Skolegårdene er for flate

Svein Inge Meland, journalist Adressa

Skolegårdene er for flate og kjedelige. Barna trenger flere fysiske utfordringer, mer kaos og muligheter til å bearbeide omgivelsene, mener professor i landskapsarkitektur, Tone Lindheim.

Lindheim er professor ved Norges Landbrukshøgskole og leder et av de største landskapsarkitektkontorene i Norge. Hun mener oppmerksomheten rundt utearealene drukner fullstendig i debatten om skolenes inneklima.

- Mye mer av undervisningen kan foregå ute. Skolens uterom er en viktig læringsarena, en slags forlengelse av klasserommet. Samtidig er den en sentral sosial arena. Utearealene er også stedet der elevene skal koble av fra klasseromsundervisningen. Barn blir energiske og får fart på arenalinet i utetiden, i stedet for å kjede seg og bli bøllete. Høyt energiforbruk i friminuttene bidrar til mer ro i klasserommet og gir gladere barn.

Idealet

Mange skolegårder er godt tilrettelagt for ballspill, gjerne fotball.

- Det er bra. Men aktiviteten krever stor plass og utøves mest av de mest aktive gutta. Jeg pleier å si at slike utearealer lett fenger de «ville», men glemmer «de stille». Det er behov for at utearealene har mange rom, at de innbyr til mange ulike aktiviteter samtidig. Uteområdet skal også ha sine plasser der det er godt å sitte, steder for rollelek og puslerier som kan gå fra friminutt til friminutt, steder der elevene føler tilhørighet. Utfordrende utemiljø gir også gode grovmotoriske ferdigheter, som man vet er viktig for læring og utvikling. Skolens uterom er et sentralt sted i barnas oppvekst, de tilbringer mye tid der i skoletiden, i SFO-tiden, på kveldene og i helgene.

Ekstreme forskjeller

Professoren sier at kvaliteten på norske skolegårder varierer voldsomt. Ved Tøyen skole har hver elev 2,6 kvadratmeter uteareal, ved Maridalen skole har den enkelte 260 kvadrat. Noen steder er det brukt 10-12 millioner kroner, andre steder null. Det typiske er en stor åpen flate med asfalt som er lett å spyle. Ikke sjelden står lærernes biler parkert på samme sted. Det finnes ingen minstekrav til hvordan skolens uterom skal være.

- Før hadde skolene vaktmestere som gjerne bodde på skoleområdet og satte sin ære i å holde skolene i tipp topp stand. I dag er mange skoler forslummet. Elevene burde glede seg til å komme seg utendørs, men mange steder prøver de å snike seg til å være inne på grunn av fattige utearealer.

To-tre millioner

Lindheim mener det blir helt feil når rektor haler frem en katalog og bestiller lekeapparater som skal sysselsette barna i skolegården. Skolene og kommunene må kontakte fagfolk når jobben skal gjøres, mener hun.

- Og da blir det dyrt?

- Ikke nødvendigvis. Mye kan gjøres uten store kostnader. Ved en skole ble det veldig populært da vi laget en møteplass av noen svære parktrær som ble felt et annet sted i byen. Naturområder er fantastiske utearealer, men naturen kan bringes inn i den mest urbane skolegården. Humper og dumper, trær, steiner, nye terrengformer, kanskje vann. Det er håp for alle. Å bare
kjøpe inn glorete lekeapparater som elevene blir fort lei er i alle fall dårlig økonomi.

- Hva koster en god skolegård?

- Alt fra to-tre millioner til seks-syv-åtte. Avhengig av størrelse og kvaliteter som er der fra før.

Professoren mener mange i Norge har tolket EU-kravene til lekeapparater altfor strengt, og at det delvis skyldes bransjen som vil levere nytt utstyr.

Oppdatert: 17.09.03
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]