Små og nyttige bakterier

Aase Vallevik Hjukse

Det er ikke bare enkelt å "dressere" bakterier. Det vet Rolf Arnt Olsen, professor i mikrobiologi ved Norges landbrukshøgskole, noe om. Gjennom en over 30 års lang forskerkarriere har han jaktet på sopp og bakterier, både for å finne ut hvordan de er bygd opp og fungerer, og om de kan brukes til noe som vi mennesker trenger.

- I naturen foregår en konstant resirkulering, dødt organisk materiale blir næringsstoffer for nye organismer. Alt som lever - fra planter, dyr, fugler, fisker og oss mennesker - gjennomgår denne omformingen. Men for at nedbryting av dødt organiske materiale skal kunne skje, trenger vi assistanse av mikroorganismene, sier Olsen.

- Mikroorganismer er sopp og bakterier som finnes overalt på jorda. Og straks en plante visner, vil mikroorgansimene sette i gang med nedbrytingsarbeidet. Hadde det ikke vært for disse nyttige hjelperne hadde vi druknet i "søppel" på jorda.

Langsom nedbryting
I kaldere strøk skjer denne nedbrytningsprosessen seinere enn i varme strøk. Rolf Arnt Olsen har forsket på mikrobiologien på Svalbard, og i polare strøk foregår de mikrobielle prosessene i langsomt tempo.

- Årsaken til dette er både at det er en kort sesong, den varme tiden av året som gjør det mulig med mikrobiell aktivitet er bare 60 - 70 døgn. Samtidig er jordtemperaturen i denne perioden lav, og det jordlaget som tiner opp vil innholde mye vann, noe som reduserer nedbrytingen ytterligere.

Ved nedbrytningen av døde planter frigjøres nitrogen, og det er helt nødvendig for at nye planter skal kunne vokse. På Svalbard er nitrogeninnholdet i jord fra resirkulert organisk materiale konstant lavt på grunn av den lave mikrobielle aktiviteten. Derfor er heller ikke plantetilveksten særlig stor. De eneste stedene hvor det er overskudd av nitrogen i jorda er ved fuglefjellene, og det er takket være gjødsel fra fuglene.

Nye medarbeidere
- Mange mener bakterier kan bli vår nye ressurs, og at potensialet for å utnytte disse er enormt. Vi har etter hvert finkjemt jungelen, vi har lett i Sahara for å finne planter som kan brukes til våre formål. Nå leter vi mer og mer i bakterieverdenen i håp om å finne "nyttige" bakterier, sier Olsen.

- Nyttige bakterier kan brukes for eksempel i utvikling av medisiner, i high-tech industri, i husdyrfôr og til en rekke andre formål. Jeg jobber nå med et prosjekt på Svalbard der vi leter etter bakterier i havisen.

Ikke lett å dressere
Problemet med bakterier er imidlertid ikke å finne dem, men å isolere dem slik at de kan brukes i en eller annen prosess eller foredlingsvirksomhet. I jorda finner man milliarder av bakterier, hvorav de fleste er ukjente. Problemet er å "dressere" dem, få dem til å vokse i kultur, samt optimalisere en produksjon av et stoff, slik at de kan bli våre nye medarbeidere.

Olsen har drevet med mikrobiologi i alle mulige sammenhenger, fra forurensing, jordbearbeiding, matproduksjon, og nå også bioprospektering. Den røde tråden har hele tiden vært hvordan mikrobielle prosesser foregår og fungerer.

- Dette er grunnforskning, og ikke alle ser nytten av det ved første øyekast. Norge har vel i det hele tatt behandlet forskningen litt stemoderlig. Jeg mener det er viktig at vi driver uavhengig grunnforskning også i Norge.

- Det betyr ikke at vi skal unngå oppdragsforskning eller finansiering fra næringslivet. Vi må ha det også. Men det er ikke til å unngå at en oppdragsgiver ønsker å få igjen resultater som kan komme dem til nytte. I forskningen er det slik at man ikke alltid får "ønskede" resultater, det at vi ikke får det forventede svaret, er også et resultat, sier Rolf Arnt Olsen.

Oppdatert: 25.06.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]