| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Solstrålene som forsvant
Trond SolemStadig færre solstråler når frem til jordoverflaten, og UMB påviser som de første "global dimming" også i Norge. Følgene av fenomenet er forminsket fordamping, samtidig som det kan skjule en drivhuseffekt-bombe.
Målinger som viste minkende solstråling ble tidligere ikke engang trodd av forskerne selv, sett i lys av den globale oppvarmingen. På 1990-tallet begynte imidlertid bevis å samle seg fra hele verden. "Global dimming” er blitt en ”dark horse” i klimaforskningen.
En av de store bekymringene er en sammenheng med mindre fordamping og dermed mindre vann til nedbørssystemene.
- Selv om den globale middeltemperaturen har økt, viser målinger at det stadig fordamper mindre vann fra jordoverflaten, ikke mer slik en skulle vente, sier førsteamanuensis Arne Auen Grimenes ved UMBs Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT)
- Det kommer av at energien i solstrålingen er langt viktigere for fordampingen enn lufttemperaturen.Den reduserte fordampningen som er målt samsvarer da også svært godt med den observerte reduksjonen i solstrålingen, fortsetter han.
Bekymring for Asia
Strålene fra sola er både lys vi ser og stråler vi ikke ser (ultrafiolett og infrarødt lys), og summen kalles globalstråling. UMB har Norges eldste rekke av solstrålemålinger (marginalt eldre enn Universitetet i Bergen sine målinger), og kan nå som de første dokumentere global dimming også i Norge.
Målingene fra Ås viser at en åttendedel av innstrålingen fra sola har forsvunnet på 50 år. Reduksjonen har vært på ca. 2,5 prosent per tiår siden 1950.
- Forskerne Gerald Stanhill og Shabtai Cohen har tidligere estimert verdensgjennomsnittet for reduksjonen til 2,7 prosent, mens det ellers er registrert store variasjoner rundt om i verden, sier professor Vidar Thue-Hansen.
Sammen med Grimenes har han gjennomgått hele materialet fra UMBs solstrålemålinger, og en analyse er sendt til tidsskriftet Theoretical and Applied Climatology.
Norge kan alltids klare seg med litt mindre nedbør som følge av global dimming. Effektene for halvparten av verdens befolkning i Asia kan bli helt andre.
Målestasjoner i Kina har registrert så mye som ti prosent reduksjon per tiår. Forskere er nå bekymret for hva som kan skje med monsun-regnet, og har til og med foreslått at global dimming kan ha stått bak tørke-katastrofene i Shael i Afrika på 1970- og 1980-tallet, sier Grimenes.
Stanses av atmosfæren
Global dimming er foreløpig ikke med i beregningene til Det Internasjonale klimapanelet (IPCC). Mye er usikkert, men frykten for å få en drivhuseffekt-bombe i fanget er uttalt.
- Ut fra mengdene CO2 vi vet befinner seg i atmosfæren, burde temperaturøkningen vært større. Hvis det viser seg at global dimming skjuler drivhuseffekten ved å kjøle ned, vet vi aldri når utslagene vil komme, sier Grimenes
Sikkert er det imidlertid at sola gløder like sterkt. Hvor blir så de savnede solstrålene av?
- Svaret er sannsynligvis at de både reflekteres tilbake til verdensrommet av skyer og partikler i atmosfæren (aerosoler), og at de absorberes og avgis til luften på veien gjennom atmosfæren. Men dette er kompliserte spørsmål vi ikke vet nok om enda, svarer Grimenes og Thue-Hansen
- Forandringene i atmosfæren som forårsaker global dimming må i hvert fall delvis skyldes bruken av fossile brennstoffer. Dermed kan vi lenke reduksjon av globalstråling til den globale oppvarmingen, sier Grimenes.
Mørke tall
At andelen av diffust lys (lys fra alle kanter) har økt på bekostning av de direkte strålene, er et annet viktig aspekt av global dimming.
Slike endringer kan for eksempel ha stor innvirkning på plantevekst. Det er ikke bare mengden av solstråler som er viktig for plantene, men i stor grad hvilke typer, forklarer Vidar Thue-Hansen.
- Redusert totalenergi i lyset tilsier redusert plantevekst, men økt andel diffust lys kan faktisk gi økt plantevekst da det ”lurer” skyggene, fortsetter han.
- Uansett hvilke effekter vi kan få av global dimming, er tallenes størrelse en faktor som vekker oppsikt i seg selv. Vi har målt mer enn ti prosent reduksjon i solinnstrålingen i Norge over så kort tid som 50 år, og det er langt større endringer andre steder i verden. Det gir skremmende perspektiver, sier Arne Auen Grimenes.
Klima-målinger i 146 år
UMB har i dag noen av landets lengste måleserier for en rekke forskjellige typer klimaparametre, og i alt 50 parametre måles. De har valgt å opprettholde sin målestasjon til tross for at dette er aktiviteter norsk forskningspolitikk ikke støtter.
- Målinger av denne typen er et godt eksempel på hvor viktig det er å opprettholde målestasjoner som leverer data til lange måleserier, sier Grimenes.
Feltstasjonen for agroklimatiske studier (FAGKLIM) ved UMB har systematiske observasjonsserier fra 125-år tilbake, men startet opp virksomheten allerede i 1859. I 1863 kom målingene av nedbør og temperatur, ti år senere Norges første systematiske observasjonserier av jordtemperatur. Den gang var hensikten utelukkende å være nyttige for landbruket. Jordtemperatur har for eksempel relevans for sen eller tidlig spiring.
Solmålinger i 108 år
I 1897 ble Norges første målinger av solskinnstimer startet på Ås. Dette var da den eneste kjente måten å måle solenergi på. Direkte målinger av energien i strålingen fra sola startet opp i slutten av 40-årene.
Fra midt på 70-tallet har hele ni forskjellige solstrålingsinstrumenter gjort kontinuerlige observasjoner. Resultatene blir mye brukt i klimaforskning og planteforskning på UMB og av forskningsmiljø ellers i Norge og i utlandet.
Oppdatert: 21.04.05
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)