Stort forskningsbehov i framtidas landbruks- og matpolitikk

Rektoratet

Den nye landbruksmeldinga slår fast at en fremtidsrettet primærnæring forutsetter betydelig og målrettet forskningsinnsats og bedre rekuttering til studier innen disse fagområdene.

Stortingsmeldingen (Meld. St. 9 (2011–2012)  Melding til Stortinget. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords) tegner også et tydelig bilde av de store utfordringene verden står overfor, og som landbruksfaglig kompetanse blir sentral for å møte. For å bedre rekrutteringen til høyere landbruksfaglig utdanning foreslår meldingen samarbeid på tvers, målrettet arbeid og vurdering av nye tiltak for å bedre rekrutteringen til høyere mat- og landbruksfaglige utdanninger.

Den kunnskapsbaserte bioøkonomien
Meldingen slår et slag for den kunnskapsbaserte bioøkonomien og viser til EUs figur og definisjon av hva bioøkonomien går ut på (BECOTEPS FP7).

Bioøkonomi, illustrasjon. Foto: NN

På forskningssiden prioriterer meldingen følgende fire overordnede områder:
a)   Bærekraftig produksjon av nok og trygg mat for å møte nasjonale utfordringer på matområdet
b)   Klima, herunder utslipssreduksjoner, tilpasninger samt fornybar energi
c)   Innovasjon og konkurranseevne i landbruk- og matsektoren
d)   Kunnskapsutvikling for forvaltningen

Det disponeres årlig ca 600 millioner over statsbudsjettet og fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter til forskning i sektoren. Instituttsektoren er en stor mottaker av denne støtten. Meldingen legger ikke opp til noen klarere rollefordeling mellom instituttsektoren og UH-sektoren, men understreker at utdanning, grunnforskning og forskerutdanning primært er universitets- og høyskolesektoren sitt område.

Rekruttering til høyere landbruksfaglig utdanning
Når det gjelder høyere utdanning tar meldingen inn over seg rekrutteringsproblemene og utfordringen som ligger i å opprettholde studietilbudene på områder med få studenter. Meldingen understreker at den dårlige studenttilgangen fører til at man ikke vil klare å dekke behovet for kompetanse på fagområder som skogbruk, arealforvaltning og plantefag. Meldingen anbefaler målrettet arbeid for å øke søkningen til høyere landbruksfaglig utdanning uten egentlig å gå inn i noen analyse av hva problemet er, dvs hvorfor så få ungdommer søker seg til høyere utdanning innen mat- og landbruksfag.

UMBs ledelse ønsker landbruksmeldingen velkommen og vi slutter oss helhjertet til de sterke føringene som ligger i å prioritere kunnskapsutvikling og innovasjon. Forskning av god kvalitet er avgjørende for å møte fremtidens store utfordringer innen bioproduksjon, matsikkerhet, klimaendring, arealforvaltning, fornybar energi, folkehelse og bærekraftig utvikling. Vi samarbeider også gjerne om nye tiltak som kan bedre rekrutteringen til høyere mat- og landbruksutdanning.

UMB er allerede engasjert i initiativet ”Rett landbruksutdanning”, der målsetningen er å øke rekrutteringen til landbruksutdanning. Kompetanse knyttet til landbruk, mat og arealforvaltning vil være etterspurt kunnskap når de store globale utfordringene skal løses. UMB anbefaler bedre problemforståelse av hva som hindrer ungdommen i å søke seg til landbruksfaglige utdanninger, slik at virkemiddelbruken kan skreddersys for å få best mulig effekt. Mange unge er svært engasjerte i de store globale utfordringene verden står overfor og mange er interessert i å jobbe internasjonalt. Internasjonale programmer innen miljø, landbruk og utvikling rekrutterer svært godt. Det blir avgjørende å synliggjøre for ungdommer hvor viktig landbrukskompetansen er for problemstillinger de er opptatte av.

Samtidig mener vi at det er flere grep som kan tas raskt og med begrensa ressursbehov for å bidra til at studieprogrammer med få studenter overlever og videreutvikles. Vegvesenet har f.eks tatt innover seg at de trenger flere planleggere og bidrar med diverse stillinger til UMB for å styrke utdanningen på utvalgte områder med relevans for Vegvesenet.

Et annet eksempel er Skoglauget, der skognæringens organisasjoner har gått inn i et forpliktende samarbeid med UMB for å styrke rekrutteringen. Skoglauget lanserte bl.a. i 2010 et stipendprogram for bachelor- og masterstudenter med varighet 2011-2017. Slike tiltak kan også mat- og jordbruksnæringen bidra til å etablere. Et annet enkelt virkemiddel kunne være å øremerke 10-15 prof II stillinger fra de frie forskningsinstitusjonene på campus Ås til å bidra i undervisningen på UMB på utvalgte studieprogrammer. De vil styrke fornyelse og sikre bredde og forskningsforankring av studieprogrammene.

For øvrig vil vi understreke at selv om søkningen til flere av de tradisjonelle studietilbudene innen landbruksfag på UMB ikke er god nok – så er det en stor økning i den totale søknaden til UMB og i studenttallet på Ås. Ås er et svært populært studiested og studenttallet har blitt fordoblet på drøyt 10 år og ligger nå på 4200. UMBs opptaksanalyse (lenke til opptaksrapporten) dokumenterer videre at karakternivået på de studentene som starter på UMB er meget bra, også for de programmene der relativt få studenter søker seg inn.

Det utdannes i dag flere UMB-kandidater enn noensinne, og de har fortsatt den tverrfaglige kompetansen og solide forankringen i de grønne fagene som våre utdanninger alltid har vært tuftet på. Det fleste av våre kandidater har kompetanse som er svært relevant for landbruket. Vi har ambisjoner om å fortsette å videreutvikle våre programmer, rekruttere enda flere dyktige ungdommer og å bidra med den kompetansen som fremtidens landbruksutfordringer krever.

Publisert: 28.12.11
Oppdatert: 29.12.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]