Navigasjon: Hovedside / Aktuelt [Sidekart] [Kontakt] News
Tekststørrelse.
OM NMBU
STUDIER
FORSKNING
ENGLISH
Aktuelt
Hovedsiden


Student utviklet effektiv kompost

Kai Einar Tilley

Løsningen er effektiv, billig og omdanner matavfall til CO2-nøytral energi og gjødsel.


Student Uno Andersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har utviklet en bioreaktor (avansert kompostbinge) som omdanner vårorganisk avfall til CO2-nøytral energi (metan og hydrogen) og verdifulle gjødselprodukter for grøntarealer og landbruk.

Student Uno Andersen.
Student Uno Andersen. Foto: Kai Tilley
Fleksibel reaktor
Reaktoren er fleksibel både med hensyn til råstoffkvaliteten, prosesshastigheten og sluttproduktene. Hele anlegget er tilpasset en 40 fots konteiner og kan ta imot avfall fra ca.8 000 husstander. Fast underlag og strøm er det eneste som er nødvendig for drift. I tillegg kan den gjøres luktfri og kan dermed plasseres tett opp mot nærmiljøet, noe som vil gi redusert transport.

Matavfall er en viktig del av det vårorganiske avfallet.
Matavfall er en viktig del av det vårorganiske avfallet. Foto: Kai Tilley
Enkelt og genialt
Prinsippene bak alle bioreaktorer, eller nedbrytning med mikroorganismer, er like gammel som livet på jorda. Andersens bioreaktor er basert på anaerob nedbrytning, men skiller seg fra tilsvarende reaktorer på et vesentlig punkt. I hans bioreaktor kan de biologiske nedbrytningsprosessene, kontrolleres. Det gir høy gassproduksjon og rask omdanning av den organiske massen. Den kontrollen er så god at den er patentbeskyttet og gir stor fleksibilitet i produksjonen.

- Det gjør at hastigheten på nedbrytningsprosessen kan økes eller reduseres avhengig av søppeltilgangen – nyttig i ferie når søppelmengden er mindre. Bioenergien kommer i form av hydrogen og metan, men i denne reaktoren kan man bestemme hvilken gass det skal produseres mest av. Dermed kan produksjonen tilpasses den videre bruken av gassen, enten det er oppvarming eller til hydrogenbiler, forteller Andersen.

Kompostering av matavfall hjemme.
Kompostering av matavfall hjemme. Foto: Kai Tilley
Fuktighet avgjørende
- Bioreaktoren kjøres med høyt tørrstoffinhold i råstoffet, denne prosessen gir mest gass når avfallet er relativt tørt. Høyt tørrstoffinnhold gir også økt kapasitet, mindre energiforbruk i tørkeprosessen og et tørrere sluttprodukt. Sluttproduktet er en tyktflytende, næringsrik masse med et fuktighetsinnhold på 50 til 60 %. Det kan vel sammenliknes med våt jord.

Av prosess- og hygienehensyn holder det opp mot 60 grader når det kommer ut av reaktoren og vil tørke enda mer før den er avkjølt. Resultatet kan omdannes til pellets, som er et lett håndterbart produkt. Det kan selges som organisk gjødsel eller blandes ut i blomsterjord. Mulighetene er store, sier Andersen.

Størrelsen teller
I konvensjonelle, store bioreaktorer, og i forbindelse med kloakkrensing er det vanlig med høyt vanninnhold i prosessen, gjerne opp mot 90 % eller høyere. Det skaper to utfordringer. Det ene er det næringsrikt vannet som må fjernes fra tørrstoffet eller sluttproduktet, en energikrevende prosess i seg selv. Det andre er at det ofte blir bunnfall i tankene. For å fjerne dette må prosessen stoppes og tankene tømmes.

Bytt konteiner

Konteinerløsningen til Andersen gir en fleksibel håndtering av våtorganisk avfall. Hver konteiner kan ta imot avfall fra 8000 til 10.000 husstander. Den kan plasseres lokalt, gjerne som en integrert del av et fjernvarmeanlegg, som vi nå finner i flere norske tettsted, eller plasseres ved ett sorteringsanlegg.

- Lokal utplassering gir reduserte transportkostnader, det kan brukes mindre biler og trafikken bli redusert, en mer miljøvennlig avfallsbehandling – selve grunntanken bak dagens avfallshåndtering. Teknisk er dette et enkelt system som stort sett består av standardkomponenter. Alt dette er plassert i en konteiner. Ønskes større kapasitet kan konteinerne kobles sammen i serie.  Og ved havari kan anlegget rett og slett byttes ut med et nytt, siden det hele er plassert i en konteiner, forklarer Andersen.

Leter etter industripartner

Andersen har fått god hjelp og støtte fra forelesere og veileder ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Masteroppgaven innen plante- og miljøfag (IPM) omhandler bruk av organisk gjødsel til bygg, og bioreaktoren er et resultat av teoretisk kunnskap fra universitetet og praktisk erfaring som utdannet maskinteknikker.

- Prosessen er dokumentert gjennom analsyer og testing, og kan gjennomføres i stor skala. UMB avdeling (IMT) har tidligere sagt seg villig til at nye studenter kan få bachelor og master oppgaver i forbindelse med bygging av prototypen eller en modell.

Det som mangler er praktisk driftserfaring. Det håper jeg å komme i gang med nå, gjerne i samarbeid med kommuner eller andre aktører som fatter interesse for konseptet, forteller Andersen, som fortsatt er deltidsstudent ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, samtidig som han arbeider deltid ved Bioforsk som også ligger på campus.

 



Oppdatert: 01.10.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

 
Relasjoner til saken

Fakta om våtorganisk avfall

- Fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som papir, treverk, tekstiler og matrester. Deponering av våtorganisk avfall forårsaker utslipp av klimagassen metan, utslipp av næringssalter gjennom sigevann, nærmiljøproblemer i form av lukt og økende bestander av fugler og rotter. Rett og slett en ressurs på avveie.

- I 2006 ble mengder av våtorganisk avfall i Norge stipulert til 1 200 000 tonn. Dette avfallet utgjorde ca. 13 prosent av alt nærings- og husholdningsavfall. Råstoffgrunnlaget følger naturlig nok bosettingsmønsteret og er ujevnt spredt.

- Våtorganisk avfall, inkludert avløpsslam, kan gjenvinnes og utnyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket eller på grøntarealer. De senere årene har det blitt etablert flere anlegg for produksjon av bioenergi basert på våtorganisk avfall og avfløpsslam. Den økte etterspørsel etter bioenergi fører til økt utbyggelse av slike anlegg.

- Bioenergien kan utnyttes som drivstoff i kjøretøy, til oppvarming eller elektrisitetsproduksjon. Matavfall fra storhusholdninger og biprodukter fra næringsmiddelindustrien kan i begrensede mengder utnyttes som dyrefôr.

Kilder: SFT og Miljøstatus i Norge 2008