En større trivselsundersøkelse blant studentene viser at ni av ti er godt fornøyd med studietiden sin ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Trivselsundersøkelsen 2011 ble gjennomført og sendt ut til 3583 studenter. I alt 1254 studenter besvarte undersøkelsen. Det tilsvarer en svarprosent på 35 prosent.
Prorektor Mari Sundli Tveit
Foto: Håkon Sparre
Ni av ti er fornøyde Resultatene i undersøkelsen viser hva studentene er fornøyd med, samtidig som det avdekkes hvilke forhold som har forbedringspotensial og det må settes fokus på ved universitetet.
Spørsmålene omfatter blant annet studentens sivilstatus, institutt, bosted og finansiering samt studiehverdagen, det fysiske læringsmiljø, det psykososiale læringsmiljø og kulturtilbudet.
- Undersøkelsen er viktig for oss og resultatene gir oss god hjelp til å videreutvikle universitetet og læringsmiljøet, sier prorektor for utdanning Mari Sundli Tveit.
Studentene ble bedt om å evaluere hvor fornøyde de er med studietiden sin på UMB. Og de aller fleste, 88,1 prosent, oppgir at de er godt fornøyde.
- Det er gledelig å se at så mange er fornøyde med studietiden sin på UMB, sier lederen ved NSO-Ås, Torfinn Belbo.
Bolig Spørsmål om studentenes bosituasjon viser at hovedvekten av studentene ved UMB bor i Ås kommune. De fleste som bor i kommunen får tak over hodet gjennom SiÅs sine studentboliger eller i private kollektiver. Av studentene som ikke bor i Ås kommune oppgir over 50 prosent at dette skyldes at de ønsker å bo et annet sted eller at samboer/ektefelles jobb gjør at de må bo et annet sted.
Undersøkelsen viser også at nesten 30 prosent av studentene ikke har egen forsikring, og i tillegg er 27 prosent av studentene usikker på om de i det hele tatt er forsikret.
Studentleder Torfinn Belbo sammen med Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland . Fra en grillfest ved UMB.
Foto: UMB
- Ås har et relativt lite boligmarked. Vi trenger å få bygget mange flere studentboliger. Her sitter Kunnskapsdepartementet på sterke virkemidler. Vi håper at boligsituasjonen i Ås blir tatt alvor og at departementet prioriterer Ås i årets boligtildeling. SiÅs er godt igang og trenger all støtte de kan få i utbyggingen. Vi trenger også hjelp fra Ås kommune, som kan gjøre mye for å legge til rette for privat utbygging, sier leder ved NSO-Ås, Torfinn Belbo.
Studiene Tid avsatt til studier er for de aller fleste mellom 21-40 timer hver uke. Studentene sier også at samarbeidet med andre studenter (uorganiserte kollokvier) har stor betydning for den enkeltes læringsutbytte.
- Dette viser hvor viktig det er å tilrettelegge for at studentene kan bruke hverandre som læringsressurs. Vi må sørge for at det er nok gode grupperom der studentene kan organisere egne kollokvier. Lærerne bør også oppfordre studentene til å delta i slike studentdrevne kollokvier. Dette vil vi følge opp spesielt i 2012 gjennom prosjektet Smart utdanning., sier prorektor for utdanning Mari Sundli Tveit.
Nye studenter
Foto: Håkon Sparre
Fysisk læringsmiljø Det fysiske læringsmiljøet får ulike karakterer. Negativt er det at mange studenter opplever at støy og ventilasjon blir en utfordring i studiehverdagen. Positivt er det likevel at over halvparten av studentene mener at undervisningsrommene som benyttes er tilfredsstillende. Undervisningslaboratorier og bibliotektjenesten får også gode tilbakemeldinger. Studentene er med andre ord minst fornøyd med lesesals- og grupperomstilbudet.
- Det kommer heller ikke som en kjempestor overraskelse at det fysiske læringsmiljøet mange steder er for dårlig på UMB. Her bør universitetsledelsen gjøre enda strammere prioriteringer på budsjettet og gjøre mer for å utbedre dette, sier Torfinn Belbo.
- Det er gjort veldig mye for å løfte det fysiske læringsmiljøet de siste årene, og i fjor kunne vi blant annet glede oss over ny forelesningssal og mange nye lesesalsplasser i Tårnbygningen. Allikevel er det ingen tvil om at det fysiske læringsmiljøet er en utfordring i flere av våre bygg. Universitetsledelsen vil fortsette å investere i det fysiske læringsmiljøet, og mye kan vi klare på egne budsjetter. Vi er imidlertid helt avhengige av penger over statsbudsjettet til oppussing av Urbygningen og flere av de andre ærverdige gamle bygningene på Campus. Den dagen myndighetene prioriterer Urbygningen vil vi få et kjempeløft for læringsmiljøet, sier Mari Sundli Tveit. Faglærere og veiledning Studentene har gjort en bedømmelse av hvor fornøyde de er med faglærernes veiledning, samt masteroppgave og studieveiledning. De har også evaluert veiledningen om tilrettelegging og hjelp/veiledning fra SiT.
Læringsmiljø Undersøkelsen tar også opp forhold som omhandler det psykososiale læringsmiljøet. Undersøkelsen viser at noen få studenter har opplevd å møte nedlatende holdninger fra lærer, veileder eller medstudenter.
0,3 prosent i 2011 (4 studenter) mot 0,4 prosent i 2008 har opplevd seksuell trakassering fra lærer eller veileder. 2 prosent (25 studenter) i 2011 mot 3,1 prosent i 2008 har opplevd å bli utsatt for mobbing fra lærer eller veileder. 23 prosent i 2011 (289 studenter) har opplevd nedlatende holdninger fra lærer eller veileder. I 2008 svarte 29,7 prosent at de hadde opplevd nedlatende holdninger fra lærer eller veileder
- Dette ser jeg svært alvorlig på. Vi må bruke den informasjonen som kommer frem i undersøkelsen til å finne tiltak for å unngå at slike ting skjer, sier prorektor for utdanning Mari Sundli Tveit. Hun legger til at Universitetet har nulltoleranse for slike hendelser. Dersom noen opplever slikt må det varsles umiddelbart, understreker hun.
Svært få av studentene har tatt slike problemstillinger videre. Og dermed er instituttledelsen bitt lite involvert i denne typen utfordringer.
- Det er nulltoleranse for seksuell trakassering og vold, og ethvert tilfelle av dette er uakseptabelt. Mobbing skjer også i liten grad, men at det forekommer er uheldig. Tallet på hvor mange som har opplevd nedlatende holdninger er for høyt. Studenter skal motiveres, ikke bli møtt med nedlatende holdninger, sier Belbo.
Studentliv
Foto: Håkon Sparre
Alkohol Studentene fikk også spørsmål relatert til synspunkter og bruken av alkohol og rusmidler. Mange kommenterer i undersøkelsen at det nytes alkohol, men at det ikke nødvendigvis er et problem for dem at andre drikker alkohol. Noen føler likevel at det kan bli mye fokus på konsum av alkohol i sosiale sammenhenger. Undersøkelsen viser spesifikt at de internasjonale studentene ser på alkoholkonsum som en utfordring.
15 prosent av alle studentene oppgir at de sliter med ensomhetsfølelse ukentlig eller daglig, mot 29,1 prosent av de internasjonale studentene.
- Disse tallene må tas på alvor. Hvis det er slik at nærmere 200 utenlandske studenter sliter med ensomhetsfølelse, må noe gjøres. Her tror jeg det kan være behov for flere undersøkelser, sier Belbo.
Kultur- og idrettstilbudet I overkant av halvparten av studentene er medlem i et lag eller en forening. Samfunnet, SiÅs idrett og UKA får generelt gjennomgående gode tilbakemeldinger fra studentene.
