Sultne på helseinformasjon

Torunn Moe

Kvinner, eldre og de med lavere utdanning blir mer påvirket av informasjon om kosthold og helse enn menn, yngre og de med høyere utdanning. Men hvorfor er det slik?

En ny norsk studie har sett på hvem som velger sunnere oster etter å ha mottatt helseinformasjon. Vi blir stadig mer opptatt av å spise sunt, og mye positivt har skjedd med kostholdet vårt over tid. Men raskt økende forekomst av overvekt og fedme, type-2 diabetes og en rekke kreftformer er tydelige tegn på at mange av oss både kan og bør spise sunnere og bevege oss mer.

Usunne matvaner kan være et resultat av manglende kunnskap og bevissthet rundt daglige kostholdsvalg. For eksempel spiser vi stadig mer ost, og særlig fet ost som inneholder mye mettet fett. Hver nordmann spiser nå ca. 18 kilo ost i året, omtrent dobbelt så mye som i 1970.

- Ett mulig tiltak for å øke kunnskap og bevissthet rundt kostholdsvalg er å gi informasjon til forbrukere, sier forsker Arnstein Øvrum. Han og tre andre forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Nofima har gjennomført en studie på dette som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Food Policy.

Foto: Håkon Sparre

Helseinformasjon gir effekt
Resultatene fra studien viser at de som mottok helseinformasjon var villige til å betale langt mer for sunnere guloster enn kontrollgruppen. Sammenlignet med en vanlig ost var deltakerne i helseinformasjonsgruppen i gjennomsnitt villige til å betale 13 kr ekstra pr. kilo lettost og 25 kr ekstra pr. kilo ost med lavere innhold av mettet fett, mot henholdsvis 5 kr og 14 kr ekstra i kontrollgruppen.

Kvinner påvirkes mest
Kvinner og deltakere over 40 år ble mer påvirket av helseinformasjon enn menn og yngre deltakere. Spørreundersøkelsen inneholdt også en del spørsmål knyttet til bevissthet rundt kosthold og helse. Her scoret kvinner og eldre deltakere generelt høyere enn menn og yngre deltakere, noe som kan forklare hvorfor de ble mer påvirket av helseinformasjon når de valgte mellom ulike guloster.

Norske helsemyndigheter er opptatt av å redusere sosiale ulikheter i helse. Et positivt resultat fra studien i så måte er at de som ikke har gått på universitet eller høyskole ble mer påvirket av helseinformasjon enn deltakere som har gjennomført høyere utdanning.

Studien fant videre ingen signifikante forskjeller mellom de to utdanningsgruppene med hensyn til bevissthet rundt kosthold og helse. På den annen side var utdanningsnivå nært knyttet til egenvurdert kjennskap til sammenhengen mellom kosthold og helse. Dette kan forklare funnene i studien; læringseffekten av helseinformasjon var størst blant gruppen med lavest utdanning, og denne utdanningsgruppen ble derfor mest påvirket av ny informasjon når de foretok valg mellom ulike guloster.

Forsker Arnstein Øvrum. Foto:

Politisk virkemiddel?
- Funnene fra studien tyder på at kostholdsinformasjon kan være et effektivt virkemiddel for å redusere utdanningsforskjeller i kostholdskunnskap og dermed i matvaner og helse. Det å nå ut til menn og særlig yngre menn gjennom helseinformasjon synes imidlertid vanskelig, sier Øvrum.

Dette er bekymringsfullt siden menn i gjennomsnitt spiser mindre sunt og lever betydelig kortere enn kvinner. Kanskje bør man derfor i større grad vurdere informasjonstiltak som innrettes mer direkte mot menns kostholdsvaner, herunder viktigheten av å spise sunt allerede i ung alder.

Om studien
I en spørreundersøkelse ble halvparten av deltakerne informert om at vanlig gulost inneholder mye fett, hvorav mer enn halvparten er mettet fett. Videre ble de informert om at norske helsemyndigheter anbefaler å begrense inntaket av fett, og særlig mettet fett, for å redusere forekomsten av blant annet overvekt og hjerte- og karsykdommer. Deretter ble både denne gruppen og kontrollgruppen, som ikke mottok helseinformasjon, bedt om å foreta en rekke valg mellom ulike guloster som varierte med hensyn til blant annet pris, totalt fettinnhold og innhold av mettet fett.

Forskerne bak studien understreker at deltakerne gjorde hypotetiske valg uten faktisk betaling eller smaking av de ulike ostene, og at resultatene må ses i lys av dette.

Oppdatert: 07.08.12
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]