Superregnemaskin skal gi bedre forskning

Steinar Haugsvær

En ny superregnemaskin skal bidra til bedre beregningsorientert forskning ved NLH. Onsdag settes superregnemaskinen i drift ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Det hele markeres med et seminar der professor Florentin Wörgötter fra University of Stirling holder hovedforedraget.

Wörgötter har bakgrunn fra beregningsorientert biologi, og tidlig på 90-tallet var han en av de første som lagde matematiske modeller av synssystemet. Professoren har vært sentral i arbeidet med teknisk utnyttelse av biologiske kunnskaper.

Forskning trenger datakraft
Flere forskningsmiljøer ved NLH vil ta den nye superregnemaskinen i bruk. Institutt for matematiske realfag og teknologi kan bruke den til simulering av biologiske cellenettverk. På sikt kan dette bidra til for eksempel utvikling av systemer i biler som kan oppdage hindre på veien.
- Maskinen kan også være sentral i arbeidet med DNA-analyse. I slik analyse er datamengdene nå så store på grunn av moderne eksperimentelle teknikker, at det kreves enorm datakraft for å analysere dem effektivt, opplyser sier førsteamanuensis Hans Ekkehard Plesser som har stått for anskaffelsen av utstyret.

Bred utnyttelse
Plesser opplyser at forskere ved de fleste av NLHs institutter kan ha stor nytte av maskinen. Under FoCuS seminaret onsdag 26. november vil forskere fra fem av NLHs syv institutter presentere høgskolens bredde av beregningsorientert forsking. Temaene går fra fra modellering av motstandsdyktighet i melkekyr til beregningsorientert økonomi.

Eirik Romstad, som er forsker ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, er en av dem som gir lovord om innkjøpet av den nye regnemaskinen.
- Det tar lang tid å kjøre økonomiske modeller på vanlige pc’er. Dette gjelder f.eks. økonometriske analyser med ikke-lineære funksjoner, eller generelle likevektsmodeller med mange sektorer. For deler av forskningen ved IØR er den nye tilveksten til regnemiljøet ved NLH midt i blinken, kommenterer Romstad.

Regnemaskinen Caspar
Superregnemaskinen skal hete ”Caspar”, til ære for Norges første matematiker, Caspar Wessel (1745-1818). Han ble født i Vestby og tjente sitt livsunderhold som landmåler i Danmark. Dermed passer han veldig godt som navnepatron til regnemaskinen ved et institutt som rommer både matematikere og kartfag. Superregnemaskinen av typen HP AlphaServer GS1280 ble valgt i konkurranse med andre leverandører. Plesser forklarer at maskinen har 8 prosessorer, som parallelt kan arbeide på hele 32 GB arbeidsminne. Maskinen har en teoretisk ytelse på 18,4 Gigaflops (vel 18 milliarder regneoperasjoner per sekund).
- Avgjørende for oss var at maskinen har også en utrolig høy minnebåndbredde: Dagens prosessorer er nemlig mye raskere enn minnebrikkene, og den virkelige kunsten er å få data raskt nok fra minne til prosessoren. Dette er spesielt viktig for simulering av komplekse, biologiske nettverk, der aktiviteten ofte varierer sterkt i rom og tid, påpeker Plesser.

Program for seminaret på nettsidene til Institutt for matematiske realfag og teknologi.

Oppdatert: 24.11.03
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]