Teori og virkelighet

Steinar Haugsvær

Vårsemesteret er rundet av med feltøvelser og sene kvelder over mikroskopet for mange studenter. - Vi vil prioritere feltkurs, de er helt vesentlige for studiene, sier overingeniør Ole Wiggo Røstad ved Institutt for naturforvaltning (INA), medansvarlig for de klassiske feltkursene i zoologi.

Å få et insekt servert på laben er ikke det samme som å lete det opp i naturen. Feltkurs er imidlertid ofte utsatte når økonomien er stram, som ved Universitetet i Oslo. Der blir det for det meste med dagsutferder. NLH har også hatt sine diskusjoner, men Ole Wiggo Røstad henviser til gode erfaringer med flere dagers feltkurs.
- Feltkurs er kostbare og noen mener vel det mest er en litt hyggelig måte å demonstrere hva man har lært teoretisk i klasserommet. Men de er helt vesentlige, og få kurs får så god kritikk, sier han.

Nødvendig praksis
Zoologi og botanikk er obligatorisk innen flere studieretninger og er de mest klassiske og typiske feltkurs-emnene. Kortere feltkurs i nærområdet kombineres med halvannen uke ved Buskerud folkehøgskole på Darbu.

- Dagsutferder blir ikke det samme, og ved feltkurs arrangert på Ås blir det mye annet som forstyrrer. Ved de lange feltkursene får man forståelsen av hva zoologi egentlig er, sier zoologen som administrerer kursene og også underviser.
- Zoologi og botanikk er uhørt uten feltkurs. Ved å lete opp et dyr gis begrep om hvor de finnes, hvor sjeldne og hvor store de er. En snekker må praktisere for å lære å snekre, illustrerer Røstad.

Godt samhold
Etter 20 års arbeid med NLH-feltkurs mener Ole Wiggo Røstad det er grunn til å skryte av studentene.
- Jeg er overrasket over den store faglige interessen på feltkursene våre. De knytter studentene nærmere sammen uten at det sosiale skeier ut på bekostning av det faglige, mener han.

NLH er kjent for et studentmiljø med samhold og mange tilbud. Det sosiale er nødvendigvis ikke feltkursets høydepunkt når andre fora tilfredsstiller det behovet.
- Kanskje den faglige motivasjonen på kursene er høy fordi studentene bor sammen her ute på ”bøgda”, og i tillegg blir godt kjent gjennom den klasseepregede undervisningen, tenker Røstad høyt.

Naturens gang
Tett program med bestemmelse av fuglesang fra kl. 06.00 til gransking i mikroskop til sent på kveld, det er zoologi-studentenes travle dag på Darbu. Likevel fatter også typisk by-ungdom interesse, ifølge zoologi-læreren.
- Ved bruk av mikroskop får man innsikt i en helt ny verden. Det er helt unntaksvis at noen synes dette har vært bortkastet, understreker han.

Det krever litt tålmodighet å finne ut hvor mye sukker en maur henter fra bladlus oppe i trærne - mauren må veies før og etter sukker-ekspedisjonen. En annen oppgave for felt-studentene kan være å granske hva som skjer med et åtsel ute i skogen. Etter et par uker vil det være fullstendig dekket av naturens renholdsarbeidere, åtselbillene.
- På forhånd synes studentene det virker frastøtende å studere et åtsel, men det tar ikke lang tid før de er helt oppslukt, humrer Ole Wiggo Røstad.

Oppdatert: 14.07.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]