UKE-Safari med Afrika-legende

Trond Solem

I regi av studentene i UKEhjelpa, inviterte Einar Lunde til en safari gjennom sine mange år som Afrika-korrespondent for NRK. Dertil svarte han på mange aktuelle spørsmål om kontinentet. - Fredsprisen til Wangari Maathai er meget gledelig, kommenterte Dagsrevy-ankeret.

En journalist er så mangt. Noen lever godt på rykter og sladder om uvesentligheter, andre risikerer livet for å motarbeide despotiske regimer. Einar Lunde lagde utallige reportasjer for TV og radio fra Afrika gjennom mesteparten av 70-og 80-åra, og hvordan og til hvilken pris er en historie med mange C-momenter. Den ujålete TV-kjendisen fortalte fra en tid hvor alt kunne skje – og også skjedde, innledet av UKEhjelpas bildeshow som viste kontinentet fra sin overdådig vakre og eksotiske side.
- Om det er mange fattige afrikanere så har de allikevel verdighet vi har mye å lære av, sa Lunde blant annet om sitt kjære Afrika.

Sport et godt for noe
Einar Lunde har gitt ut to bøker om sin tid i Afrika – ”Safari” og ”Paradisveien”. I en eventuell ny bok bør vi finne hans ferske opplevelse som kursleder for 60 nordmenn i Sør-Afrika. Buss-sjåføren som fraktet selskapet reagerte nemlig voldsomt ved det første synet av Lunde, og på dennes spørsmål innrømmet sjåføren at han hadde mange liv på samvittigheten som leder for en dødsskvadron under apharteid-regimet. I den jobben måtte han memorere hundrevis av ansikter, som var ment å være de neste ofrene. Et av ansiktene tilhørte NRK-korrespondenten fra Norge.

Lunde var etter mange kritiske reportasjer ærklært uønsket i Sør-afrika, Rhodesia (nåværende Zimbabwe) og Etiopia. Hans teknikk for å komme seg ut av Sør-Afrika etter illegale opphold anbefales ikke for folk med svakt hjerte.

- Hvite sør-afrikanere er fullstendig gale etter rugby og cricket - norsk sportsinteresse er ingenting i forhold. Før jeg skulle til flyplassen med ugyldig visa leste og memorerte jeg sportssidene i aviser. I passkontrollen så jeg meg ut et par vakter som så ut til å diskutere sport, og når jeg kunne høre at det var tilfelle var det i gang med å diskutere hvem som burde vært på landslaget, osv. Ved siste opprop for min flyavgang spilte jeg panisk. Vaktene stemplet i all hast passet uten å se på det, ønsket meg ”god tur og kom snart tilbake” - og jeg løp for livet for å rekke flyet.

Glad for fredsprisen
Denne ”sportsbragden” utførte den dristige NRK-reporteren hele seks ganger, og et langvarig fengselsopphold ville ventet om det ikke hadde blitt ”scoring”. Lunde følte føttene brenne under seg i selskap med Ugandas kannibaliske og blodtørstige president Idi Amin, og ble reddet i siste liten som fengslet og dødsdømt i Etiopia - for å nevne litt.

Virkeligheten bak kamera var ofte vel så dramatisk som nyhetene som ble formidlet. Scenen hvor han under et massivt sikkerhetsoppbud forsøkte å se ut som en britisk diplomat på den røde løperen i Rhodesia – iført joggesko, olabukse og ugyldig pass – er en vi gjerne skulle hatt også foran kamera. Dette og annet fra sine 60 besøk og tilsammen ti år i Afrika kåserte Lunde om, men mest under motivet om å spre kunnskap om et kontinent som i dag er nesten glemt av mediene.

- At tusener dør i Afrika er det få som bryr seg om, nå dreier det seg bare om Irak og Bush. Men det er meget gledelig at en afrikansk kvinne for første gang får fredsprisen. I Wangari Maathais Kenya dør hundreder av aids hver dag. Det krever en masse kister og mange trær blir felt som følge - det er en sammenheng i alt, sa Lunde.
Han har selvfølgelig også møtt Maathai, som ble æresdoktor ved NLH i 1997, ved siden av utallige andre afrikanske statsledere og personligheter.

- Det største var å møte Nelson Mandela i Stockholm i 1990, få uker etter frigivelsen, da jeg som første norske journalist fikk et ekslusivt intervju. Det glemmer jeg aldri, sa Einar Lunde.

Utstilling fra Rwanda på NLH
Afrika er også målet for innsamlingen til et veldedig formål under UKA i Ås 2004. Ti år etter folkemordet i Rwanda, bidrar NLH-studentene gjennom forskjellige aktiviter til å få bygget en demonstrasjonsfarm for opplæring i moderne landbruksteknikker.
- Over 90% av befolkningen i Rwanda lever av jordbruk, men produktiviteten er ekstremt lav og miljøproblemene er store, forteller sjefen for UKEhjelpa Ingvild Gran Tørring.

Utstillingen ”Deal with it” er åpen under hele UKA som en del av solidaritetsprosjektet, og vises på Norsk Landbruksmuseum sentralt på Campus. Her får foreldreløse rwandiske unge, som må forsørge sine yngre søsken, fortelle om sin hverdag gjennom tekst, fotografier og tegninger.
- Utstillingen er gratis, men vi håper besøkende vil vise solidariet ved å gi noe eller kjøpe ”FairTrade”-artiklene, som også selges i BUA ved siden av Landbruksmuseet, sier UKEhjelp-sjefen som fikk Norges fremste Afrika-ekspert til Ås

Oppdatert: 15.10.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]