UMB blir senter for biologisk modellering

Trond Solem

UMB har fått to av fire prosjekter i Norges Forskningsråds nye program for elektronisk vitenskap – eVITA. Professorene Stig W. Omholt og Gaute Einevoll får 40- 50 millioner kroner for å arbeide med gener og egenskaper og matematisk modellering av nevroner.

- Det er en utrolig inspirasjon at to av våre dyktige forskere har kommet gjennom nåløyet og får etablere faggrupper innen matematisk modellering av biologiske prosesser, sier rektor Knut Hove.

- Med disse bevilgningene har vi fått de beste muligheter til å utvikle en fremtidsrettet gren av biologien her ved UMB, fortsetter han.

Det nye begrepet eVitenskap dekker utvikling av nye arbeidsformer og forskningsmetoder, med basis i elektronisk infrastruktur for håndtering av store mengder digitale data.

Med prosjektene ”eNEURO” og ”Bridging the gap: disclosure, understanding and exploitation of the genotype-phenotype map”, får altså UMB massiv uttellling på området.

Matematiske modeller for nerveceller
Det er to gode venner som får samme store tillit, til samme tid og innen samme fagområde.
- Et artig poeng. Vi har samarbeidet godt lenge, sier Einevoll.

Han og Omholt vil hver få om lag fem millioner kroner til arbeidet sitt, hvert år i fem år.
- Begge prosjektene er innen systembiologi, og det betyr at UMB blir veldig sentral innen dette nye og viktige biovitenskapelige fagområdet i Norge, sier Einevoll.

- Dette blir som en SFF (senter for fremragende forskning) for oss. Målet nå må være at vi ved slutten av femårsperioden fremstår som et felles, bredt, sterkt og integrert systembiologisk miljø på Campus Ås, sier Einevoll.

Gaute Einevoll ser fram til å kunne tilby ”heldekkende forskningsaktivitet” rundt prosjektet ”eNEURO”.

- Det vil innebære faste vitenskapelige ansatte, postdoktorforskere, phd-studenter og masterstudenter i et stimulerende og internasjonalt orientert fagmiljø med base på UMB, samt i to samarbeidende grupper ved Universitetet i Oslo, sier Einevoll.

“eNEURO” omhandler utvikling av matematiske modeller for hvordan nerveceller og nettverk av nerveceller virker.

Bygger bro mellom gener og egenskaper
Stig W. Omholt er naturligvis ikke mindre fornøyd med gjennomslaget for sitt prosjekt, som skal bringe ny viten om hvordan genetisk variasjon ender opp som variasjon i egenskaper hos individer.

- Tildelingen er en veldig hyggelig anerkjennelse av det teoretisk-biologiske, så vel som det eksperimental-biologiske fagmiljøet på Campus Ås, kommenterer Stig W. Omholt.

Han påpeker at UMB har lange tradisjoner i kvantitativ biologi.
- Det er godt å se at vi greier å tilpasse oss de voldsomme forandringene som nå skjer i biologisk forskningsmetodikk.

- Det er mange flinke eksperimentalister og teoretikere på Campus Ås, og når vi greier å samles om felles problemstillinger blir vi temmelig slagkraftige, sier Omholt.

Oppdatert: 18.06.07
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Om eVitenskap - Infrastruktur, teori og anvendelser (eVITA)
Begrepet eVitenskap er tilnærmet synonymt med begrepet ”computational science” slik det nå benyttes i USA. eVitenskap representerer en utvidelse av det norske begrepet beregningsvitenskap (herunder beregningsorientert metodeforskning), der utvidelsen i all hovedsak omfatter investeringer i og effektiv bruk av infrastruktur for beregninger og datalagring. eVitenskap handler om utvikling av nye arbeidsformer og forskningsmetoder med basis i nødvendig elektronisk infrastruktur for å håndtere store mengder digitale data. Programmet inneholder også en betydelig komponent av anvendelsesdrevet matematisk forskning.
Programperioden for eVITA er 2006 – 2015. (kilde: Norges Forskningsråd)

Om ”Bridging the gap:..”
”Å forstå variasjonen av organismer som funksjoner av gener og omgivelser i mekanistisk forstand, er en kolossal utfordring. Men det er dit vi må gå, om vi skal ta sikte på en fremtidig genetisk teori som bygger bro mellom genotype og fenotype ved hjelp av årsaks-forklarende matematiske modeller. Innflytelsen av en slik moden genetisk teori på produksjonsbiologi, evolusjonsbiologi og biomedisin vil bli uhyre stor”. (kilde: Stig W. Omholt fra project summary, oversettelse Trond Solem).

Om ”eNEURO”:
eNEURO omhandler utvikling av matematiske modeller for hvordan nerveceller og nettverk av nerveceller virker. Modelleringen vil foregå på ulike detaljnivå fra detaljert biofysisk modellering av enkelte nerveceller, til store datasimuleringer av nettverk med titusenvis av nerveceller som beskriver oppførselen til en liten del av hjernen. Spesielt vil det fokusere på modeller for første del av synssystemet hos pattedyr og følehårssystemet til rotter. Prosjektet vil hovedsakelig involvere matematisk modellering og simulering, men eksperimenter rettet mot uttesting av modellene vil også bli gjort ved Universitetet i Oslo og ved University of California San Diego. (kilde: Gaute Einevoll)