UMB-forsker bidrar i Science-publikasjon

Siri Eikrem Skotland og Knut Jul Meland

Florian Wolschin er en av bidragsyterne til et arbeid med virkelig sting: genforskning på snylteveps. Studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science.

STIKK DEN: En hunn-nasonia vitripennis fanget av kamera Foto: M.E.Clark

Forsker Florian Wolschin ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) er en av de mange bidragsyterne i forskergruppa «The Nasonia Genome Working Group» som nå høster internasjonal oppmerksomhet for sitt arbeid.

Medisinsk betydning
Forskergruppa ledes av John H. Werren og Stephen Richards, og har veps som forskningsfelt, nærmere bestemt de parasittiske Nasonia-artene, såkalte «snylteveps».

FÅR PUBLISITET: Forsker Florian Wolschin har arbeidet med identifisering av proteiner hos vepsen som uttrykkes under utvikling. Foto: Florian Wolschin

I en fersk studie har gruppen sekvensert genomene til tre parasittiske Nasonia-arter, og forskningen har avslørt en rekke spennende funn som kan være nyttige innenfor skadedyrbekjempelse og medisin, og som kan øke forståelsen vår innenfor genetikk og evolusjon.

Studien ble publisert i tidsskriftet Science 15. januar 2010, under tittelen: «Functional and Evolutionary Insights from the Genomes of Three Parasitoid Nasonia Species».

Nyttige parasitter
Parasittiske veps angriper og dreper pestspredende insekter, men mange av disse vepsene er mindre en et knappenålshode, så folk legger ikke merke til dem eller kjenner til deres viktige rolle for å hindre sykdomsspredning.

– Det finnes over 600.000 arter av disse fantastiske kreaturene og vi skylder dem en hel del. Hvis det ikke var for de parasittiske vepsene, og andre naturlige fiender, hadde vi stått til knes i sykdomsspredende insekter, sier Werren.

Identifisering av proteiner
Wolschins bidrag har bestått av identifisering av proteiner som uttrykkes under utvikling, noe som har bidratt til å bekrefte hvilke gener som er involvert. For å øke antallet identifiserte proteiner har Wolschin benyttet prøver både fra larver med normal utvikling og larver i diapause.

Diapause er en form for dvale der utviklingen stopper under forhold som ikke er optimale for organismen. Utviklingen kan så gjenopptas så snart forholdene bedres.

Florian Wolschin arbeider som forsker tilknyttet Gro Amdams forskningsgruppe ved IKBM. Amdams arbeid ble også nylig omtalt i Science.

Publisert: 18.01.10
Oppdatert: 20.01.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]