| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
UMB-forsker Gro Amdam høster anerkjennelse i Science
Eivind NorumUMB-forsker Gro Vang Amdam er omtalt i siste nummer av Science. Bakgrunnen er hennes forskning på bier.
Bier
Foto: Ukjent
Artikkelen i Science tar opp Amdams forskning på bier og hvordan sosial adferd utvikles. Sammen med forsker Robert Page ved Arizona State University blir Amdam omtalt i det anerkjente tidskriftet.
I artikkelen som har fått tittelen "Sex and Social Structure" skriver Science om de to forskernes teori. En teori som kan forklare hvordan gener påvirker arbeidsdelingen blant bier. Forskerne har nemlig funnet ut at bienes kompliserte arbeidsdeling baseres på gener som ble til før biene begynte å leve kolonier. Arbeidsdelingsgenene er med andre ord eldre enn arbeiderbiene selv. Tidligere trodde forskerne at arbeiderbiene, gjennom evolusjon, hadde utviklet nye gener som var "kodet" for den kompliserte arbeidsdelingen.
Gro V. Amdam
Foto: Håkon Sparre
Fornøyd forsker
- Science er et av verdens mest kjente vitenskapelige tidsskrifter, og det er en enormt stor annerkjennelse at de velger å belyse teorien vår. De gjør antagelig dette fordi det er god timing. De forventer at vi vinner krangelen om hvordan arbeidsdeling kan bli til, samtidig som det fortsatt er litt kontroversielt, sier Amdam.
Arbeidsdeling
- Den nevnte artikkelen belyser en forskningskrangel om hvordan evnen til arbeidsdeling kan oppstå. Arbeidsdeling er et kjent fenomen for oss mennesker. Ofte tilskrives dette opplevelser og interesser/talent i barne og ungdomsårene, men det er et stort spørsmål hvor "interesser" og "talent" kommer fra rent biologisk, og forskere bruker enklere dyr som insekter og mus til å studere dette, sier Amdam.
Amdam studerer bier i sin forskning.
- Nærmere bestemt studerer vi arbeiderbier. Arbeiderbiene er jenter som hjelper til hjemme i biekolonien. De legger aldri egg eller får barn selv, de bare hjelper mamma (dronningen).
Hun forklarer videre at arbeiderbiene viser arbeidsdeling. Noen har interesse/talent for sukkerinnsamling, Disse biene henter nektar fra blomser og tar dem med hjem slik at kolonien kan lage honning. Andre har interesse for proteininnsamling. Disse biene henter pollen som brukes til larvemat, forklarer Amdam.
- Dette gir en arbeidsdeling mellom nektar- og pollenbier, som internasjonalt er et annerkjent eksempel på komplisert sosial adferd. Mange forsker på hvordan adferden oppstår. Hvorfor har disse biene ulike interesser og talenter, under forsker Amdam.
Uenige forskere
Og forskningskrangelen rundt dette begynte for vel fem år siden.
- Inntil da var synet at arbeiderbiene, gjennom evolusjon, hadde utviklet nye gener, dvs nytt arvemateriale, som "kodet" for den kompliserte arbeidsdelingen. Mange forskere lette etter disse genene. Men de fant ingen. Så langserte jeg og forskerkollega Robert Page en ny teori (i 2004).
- Vi sa at arbeidsdelingen ikke er ny, og den krever ikke nye gener. Den er gammel, og bruker gener som ble til for bier begynte aa leve sammen i kolonier, dvs at arbeidsdelingsgenene er eldre enn arbeiderbiene selv, sier Amdam.
Rekasjonene kom, og det var mange forskere som ikke likte den tanken spesielt godt.
- Men, siden 2004 har vi og noen andre forskere brukt teorien til å lete etter gamle gener, og vi har lykkes. Vi har funnet urgamle gener som bidrar til arbeidsdeling, og vi kan se hvor de kommer fra. De kommer fra graviditet-syklusen til insektene. Når biene er gravide vil de ha proteiner, når de ikke er gravide vil de ha sukker og sex. Arbeidsdelingen oppstår når noen arbeiderbier har høyt uttrykk av genene knyttet til graviditet (de vil mao hente proteiner), og andre har lave nivåer (de vil ha sukker).
De begynner å bli så mange beviser for denne teorien nå at fler og fler slutter seg til den. Det er denne prosessen artikkelen i Science handler om.
Om Amdam
Gro Amdam er et av de norske forskertalentene som har fått pengestøtte via Forskningsrådets ordning Yngre fremragende forskere (YFF) i 2007. Amdam arbeider i dag sammen med Robert Page ved Arizona State University.
Amdam og Pages samarbeid har så langt resultert i en rekke artikler. Så langt har de to publisert 16 artikler sammen og fått to forsider i Nature i 2006. De har også vært på forsiden av Naturwissenschaften og Bioessays i 2007.
Amdams gruppe ved IKBM var på forsiden av Functional Ecology i 2008 og på Journal of Experiment Biology i 2009. Page og Amdams siste publikasjon i tidsskriftet Genetics er også på forsiden.
Artikkelen i Science finner du her.
En PDF-utgave av artikkelen i Science kan leses her
Forskning.no har laget denne artikkelen om Amdam.
Forskningsrådet skriver dette om Amdam
Andre lenker om Amdam og hennes forskning:
Physorg: ASU scientists' research on honey bees featured in 'Science')
Newstin: ASU scientists' research on honey bees featured in 'Science'
E Science news:
Flinn org:
Ebionews:
Oppdatert: 29.10.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)