UMB-forskning kan gjøre lakseavfall til storindustri

Eivind Norum

Utvinning av heparin fra lakseavfall kan bli storindustri. Bak oppdagelsene står professor Ragnar Flengsrud ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Heparin brukes til å lage blodfortynnende medisin.

Professor Ragnar Flengsrud ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås står bak oppdagelsene som kan skape storindustri på heparin fra lakseavfall. Foto: Håkon Sparre

Flengsrud arbeider ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved UMB og gjennom selskapet Hepmarin AS i Oslo er man nå i ferd med å kommersialisere legemiddelet.

En stor oppmuntring
- Dette er en skikkelig oppmuntring. Det ligger mye arbeid bak denne forskningen. Ideen kom høsten i år 2000. Da jobbet jeg med blodkoagulering i forbindelse med med et annet lakseprosjekt, sier professor Ragnar Flengsrud ved Instititutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.

Og resultatene var at han fant noe som minnet om heparin. En rekke tester ble gjort og spenningen var stor.

- Jeg fant ut at jeg hadde noe som så ut som heparin. Og alt har stemt til nå. Dette oppfører seg som heparin og virker svært lovende, sier Flengsrud.

Flengsrud forteller at det er gjort flere lovende dyreforsøk.

- Alt tyder på at dette kan benyttes, men det må gjøres ytterligere tester.

Blodfortynnende
Det er det blodfortynnende virkestoffet, heparin, utvunnet fra lakseavfall som kan bli ny milliardindustri. Bak kommersialiseringen står osloselskapet Hepmarin AS og de har akkurat startet på veien mot å utvikle og kommersialisere legemiddelet, skriver Oslo Business Memo.

Sissel Rogne (tv) i Bioteknologinemnda leder juryen som har utpekt HepMarin AS med Torgeir Vaage i spissen til årets innovasjonsbedrift på den internasjonale sjømatkonferansen i Oslo. Foto: Morten Flaten, Oslo Business Memo

Verdensmarked
Torgeir Vaage fra ventureselskapet C10 Pharma leder oppbyggingen av en ny biotekvirksomhet som kan nå verdensberømmelse innenfor pharmasisektoren. For dette prosjektet er Hepmarin AS blitt kåret til årets innovasjonsbedrift på det internasjonale sjømatforumet i Oslo.

Betydelig potensial
Lakseavfallet fra dagens oppdrettsnæring i Norge kan gi 30 tonn råheparin, som tilsvarer 15 prosent av den samlede produksjonen på 200 tonn råheparin som i dag utelukkende skjer i Kina. Der utvinnes heparinen fra svineinnvoller fra 600 millioner slaktegriser årlig.

Et biprodukt
Torgeir Vaage sier det fine med heparin fra laks, i tillegg til de medisinske fordelene, er at det kan prosesseres som et biprodukt av dagens avfallshåndtering fra oppdrettsindustrien. Å starte utvinning av lakseheparin vil derfor bety relativ lav kapitalinnsats.

- Vi samarbeider med Marine Bioproducts i Bergen som håndterer 25 prosent av den norske biomassen, sier Vaage. Han opplyser også at det innledes samarbeid med et svensk bioteknologiselskap for å legge opp den industrielle og kjemiske prosessen for å utvinne heparinen effektivt.

Råheparin til farmasiindustrien
Hepmarin AS har som formål å utvinne råheparin for leveranse til de store internasjonale farmasiselskapene som vil videreprosessere stoffet til fullverdig heparin som så kan brukes til medisinsk behandling.

Om heparin
Heparinen ble oppdaget for 80 år siden, og er det viktigste blodfortynnende legemiddelet som brukes i forbindelse med kirurgiske inngrep. I USA alene er heparin brukt på over 12 millioner pasienter årlig. Det anslås at det globale heparinmarkedet er på rundt 35 milliarder kroner årlig.

Torgeir Vaage (t.h.) fra ventureselskapet C10 Pharma leder oppbyggingen av en ny biotekvirksomhet. Her er han sammen med seniorrådgiver Vegard Arnhoff ved UMB. Foto: Morten Flaten, Oslo Business Memo

UMB en viktig brikke
Universitetet for miljø- og biovitenskap vil fortsatt være engasjert i prosjektet og seniorådgiver Vegard Arnhoff ivaretar interessene på vegne av universitetet når forskningsresultater går over til å bli kommersielle bedrifter. Ifølge Arnhoff er etableringen av det prisvinnende Hepmarin AS det viktigste som har skjedd siden DiaGenic ble etablert. Han forteller at det er flere prosjekter på gang som kan ende med kommersielle virksomheter.

- To av prosjektene handler om fôr og ett prosjekt hvor utvinning av kitin fra rekeavfall utvikles til medisin mot astma og beinskjørhet. Det arbeides også med et prosjekt for CO2-fangst samt nedbrytning av trevirke, sier Arnhoff.

Avklare risikoforhold
Ifølge Torgeir Vaage er det to hovedoppgaver for det lille forskningsselskapet. For det første skal uttrekk og fordeling av heparinen optimaliseres, samt at det kliniske og kommersielle potensialet skal dokumenteres. Lakseheparinen er hittil testet i kaniner, og det vil være fortsatt et stykke frem før testing i mennesker kan finne sted.

- Det er en rekke risikoforhold som skal avklares, sier Vaage til Oslo Business Memo. Norsk Innovasjonskapital med investoren Rune Rinnan i spissen er på eiersiden i HepMarin AS sammen med såkornfondet Sarsia Seed.

KILDE: Deler av teksten er gjengitt med tillatelse fra Oslo Business Memo.

Oppdatert: 04.03.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]