Miljøkonsekvenser av veisalting er tema for Kjersti Wikes masteroppgave i miljø og naturressurser ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Hun har allerede fått jobb i Vegdirektoratet som ønsker at hun jobber videre med problematikken hos dem.
Vinteren 2004-2005 brukte Statens Vegvesen ca. 140 000 tonn salt på norske veier. Det var en dobling i forbruket fra bare tre år tidligere (vinteren 2000-2001), i følge forskning.no. Salting er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker, men en ønsker å begrense bruken.
Kjersti Wike har i sin masteroppgave sett på effekter av veisalt for vannkjemien i Skånetjern ved Gardermoen. Avrenningsvann fra vei kan inneholde forurensende stoffer som veisalt (NaCl), tungmetaller og PAH (polyaromatiske hydrokarboner). Veisalt står i en særstilling fordi det brukes i så store mengder, og har vært brukt i over 30 år.
- Faren med veisalt er at det kan påvirke sirkulasjonsforholdene i en innsjø. Saltholdig vann vil legge seg som et sjikt på bunnen. Oksygenet brukes opp, og det tilføres ikke nytt fordi det mangler sirkulasjon i innsjøen. Dette kan føre til lekkasje av fosfor fra sedimentene og økt algevekst. Veisalting kan forurense grunnvannet, ha akutte effekter på dyreliv, og ødelegge vegetasjonen langs veien, forteller Kjersti.
I Skånetjern, som Kjersti har studert, er saltinnholdet økt markant fra 1973 til 2005. I 1996 bygdes veien til Gardermoen. Fram til det var tjernet uberørt av veisalt.
- Vegvesenet og vegdirektoratet jobber med å få ned saltforbruket og finne alternativer til veisalt. De har flere prosjekter på veisalt og miljøeffekter. Jeg gleder meg til å jobbe videre med veisalt, og være med på utviklingen, sier Kjersti.
- Det er en utfordrende jobb, og jeg får brukt kunnskapene jeg har lært her på Ås. Jobben er veldig relevant for utdanningen min, forteller hun.
Kjersti Wike skrev masteroppgaven sin i miljø og naturressurser med støtte fra Vegdirektoratet og på oppdrag fra Bioforsk. I forbindelse med masteroppgaven fikk hun sommerjobb i Vegdirektoratet. Kjersti mener den tette kontakten med Vegdirektoratet var avgjørende for jobbtilbudet.
- Det er lærerikt å skrive masteroppgaven for noen. Da får du jobbe med reelle problemstillinger, og det du finner ut vil bli brukt til noe nyttig, sier Kjersti.
Marin biologi på Galapagos Mens Kjersti studerte ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) reiste hun til Galapagos på en av de mange utvekslingsavtalene universitetet i Ås har.
- Jeg studerte økologi et semester på Galapagos som ligger utenfor Ecuador. Det var et fantastisk sted å studere.
- Dyre- og plantelivet er helt unikt. Øya ligger 1000 km fra land, noe som har gjort at dyrelivet har utviklet seg på en spesiell måte. Her er arter som ikke finnes andre steder i verden. Darwin studerte dyrelivet på Galapagos, og skrev utviklingsteorien der.
- Du kunne møte sjøløver i gatene, pingviner og tropisk fisk lever på øyene. Dette er pga. de ulike vannstrømningene i havet utenfor øya som gjør at du får både kalde, næringsrike strømninger fra sør, og varme vannstrømmer fra nord.
Roser studiemiljløet Kjersti roser studiene og miljøet på UMB som har gitt henne mange muligheter.
- Det er veldig godt lagt til rette for studenter her. Studentsamskipnaden ordner bolig, og du får god oppfølging fra instituttet, i tillegg til det sosial med samfunnet, UKA og alle lag og foreninger.
- Faglig sett står biologi veldig sterkt, hvis du er interessert i biologi har du utrolig mange valgmuligheter. Studiet er veldig praktisk rettet til å være universitet, med mye laboratorie og feltarbeid.
- Ås er et lite universitet, og det er få studenter per vitenskapelig ansatt. Det gjør at du får veldig god oppfølging, og er på fornavn med alle ansatte.
Konsertsjef på Samfunnet Ås er kjent for å ha et veldig godt studentmiljø, og de fleste studentene er engasjert. Kjersti var konsertsjef for studentsamfunnet. Noe som betyr at hun hadde ansvaret for å få gode band til å spille på studentsamfunnet i Ås.
- Jeg var mest fornøyd med å få Ralph Myerz & The Jack Herren Band til Ås. De hadde et fantastisk sceneshow med fyrverkeri, smiler Kjersti.
Kjersti var også med i instituttstyret. Det lærte hun mye av.
- Det er veldig lærerikt å engasjere seg. Man lærer å være omgjengelig, å raskt kunne sette seg inn i nye saker, å ta avgjørelser og presentere saker. Jeg kommer til å ha god bruk for det jeg lærte senere i arbeidslivet. Jeg har hatt veldig bruk for attestene i jobbintervjuer. De viser bedre hvem du er, og er ofte like viktige som vitnemålet, sier Kjersti.
- Du har en unik mulighet til å engasjere deg her på Ås. Det er noe for enhver smak. Jeg har fått et nettverk av bekjente som jeg kommer til å ha livet ut, avslutter Kjersti.
