Ung fremragende forsker

Gro Elden

Gro Amdam fra Universitetet for miljø- og biovitenskap er en ung forsker Norges Forskningsråd virkelig har tro på. Hun får 10 millioner gjennom ordningen Yngre Fremragende Forskere (YFF) for å studere bienes sosiale evolusjon.

- Det betyr svært mye for min forskning å ha fått disse midlene fra Norges Forskningsråd. Jeg synes tiltaket er veldig bra, og ønsker at det var mere milder til slike satsinger.

Amdam forsker både ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og ved Arizona State University. Begge steder leder hun forskergrupper som arbeider med funksjonell genomikk hos bier. Ved hjelp av de nye midlene fra Forskningsrådet vil hun styrke forskergruppen sin ved UMB, og bringe mer av erfaringene fra biforskningen i USA til Norge.

Nyttige bier
Honningbier har lenge vært forsøksdyr i Gro Amdams forskningsgruppe. Insektenes avanserte sosiale struktur, der alle har spesialiserte arbeidsoppgaver, gjør dem til spennende objekter.

- Det vi er interessert i er å finne ut hva som har foregått genetisk for å skape en sosial skapning. Det er jo ikke slik at gener bestemmer enhver sosial atferd, men vi mener at mange aspekter ved sosial evolusjon kan forstås ut fra endringer i og mellom genprodukter, forteller hun.

Og det er ikke slik at forskerne venter å finne et nytt supergen som forklarer hvorfor en sosial art utvikler seg. Tvert i mot viser det seg at det er gamle og kjente gener som får nye oppgaver som står for den sosiale evolusjonen. Et gjennombrudd i forskningen på dette området skaffet Amdam og hennes gruppe forsideplass i det prestisjefylte fagbladet Nature i fjor.

Bare hunnene er sosiale
Blant alle insekter med unntak av termitter er det bare hunnene som er sosiale. Bier er et godt eksempel på dette. Dronene, som hannbiene kalles, arbeider ikke for fellesskapets beste og blir jaget ut av kuben på høsten når det ikke er flere unge dronninger å befrukte. Hunner er de mest interessante sosialt sett på grunn av organiseringen av arbeidsoppgaver dem imellom.
Amdam arbeider ut fra hypotesen om at denne organiseringen bygger på gener som opprinnelig styrte moratferd.

Amdam og hennes gruppe knytter også arbeidsdeling til aldring, og har tidligere foreslått at aldringsprosessen kan endres under sosial evolusjon. De fleste dyr lever bare så lenge de er forplantningsdyktige, mens avansert sosiale arter, som oss mennesker som vare på hverandres avkom, lever lenge etter vår reproduktive alder. Amdam mener honningbier kan brukes til å forstå disse endringene bedre.

Håper Norge lærer
Amdam forsker også i USA der forutsetningene for unge forskere er annerledes enn her.

- Om du kan vise til gode publiseringer, tilslag på forskningsmidler og solid undervisningskvalitet i tiden du er midlertidig ansatt som juniorprofessor etter fullført postdoc, får du en fast stilling som professor i løpet av 5-6 år. Som juniorprofessor har du videre tilgang på gode labfasiliteter og en startpakke på flere millioner, forteller hun.

Amdam håper at ordningen med Yngre Fremragende Forskere (YFF) er starten på et lignende system også i Norge. Hun mener det er et problem i dag at yngre forskere ikke har jobbtrygghet og et forutsigbart belønningssystem.

- Det er greit med høye krav til forskning, søknadstilslag og undervisningskvalitet så lenge du har trygge rammer slik at du kan fokusere på oppgavene dine. YFF er et fantastisk initiativ, og jeg er spent på hvordan det norske universitetssystemet fanger opp disse forskerne, avslutter Amdam.

Oppdatert: 13.06.07
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]