Ut med tavla, inn med kua!

Ingrid Spilde, forskning.no

Eller enda bedre: send hele skolen ut på jordet. Det er i hvert fall det folka bak "Gården som pedagogisk ressurs" har planer om.

- Dette dreier seg om noe helt annet enn artige omvisninger på bondegården, der ungene får klappe kua før de drar hjem til klasserommet for å lage tegninger fra fjøset, sier Øyvind Lyngstad, prosjektleder i Nord-Trøndelag.

Med på alt

Elevene er med i gårdsarbeidet hele året, og er involvert i hele prosesser, fra lamming til bearbeiding og konsum, fra såing til salg. Det gir dem nemlig innsikt i langt mer enn gårdsdrift, mener forskerne, som forteller at landbruket i samarbeid med skolen kan diske opp med praktiske oppgaver innenfor de aller fleste skolefag.

Planen er å knytte landbruket til skolen med blåknute, og så langt har den lykkes over all forventning. Elevene kan ikke vente til neste gjensyn med fjøset og åkeren, mens bøndene er så entusiastiske at de står i kø for å bli med. Men tiltaket er ikke noe stunt for å lokke friskt blod inn i landbruket, lover Lyngstad.

Vil bytte ut litt av dette... Holder seg til planen

- Overhodet ikke. Det er et forsøk på å gjøre alvor av ambisjonene i den norske læreplanen, L97. Den sier nemlig at skolen ikke bare skal gi ungene teoretisk kunnskap, men også ha et stort innslag av praktisk arbeid.

Dessuten skal podene lære både om lokalsamfunnet, kulturarva og samspillet mellom menneskene og naturen, samtidig som de er i fysisk aktivitet.

- Barn er mennesker i pustende, svettende kropper, sier Erling Krogh ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Han er pedagog og fagansvarlig for prosjektet.

- Vi vil bringe kroppen tilbake til skolen, og la elevene oppdage og lære med alle sansene.

Ideen til gårdsskolen er helnorsk, og ennå finnes det ingen lignende prosjekter i Europa. Det spesielle er forankringa i læreplanmål, og opplegget skal snart presenteres på en internasjonal konferanse.

- Svenskene er veldig interessert i ideen, forteller Krogh. Og det er planer om å starte lignende opplegg i nabolandet.

...med mer av dette. Trøndersk forsøkskanin

Forskerne mener at gården er en praktisk knagg for teoretisk kunnskap, og i Nord-Trøndelag er prosjektet allerede satt ut i livet.

- Landbruksdirektøren har gitt støtte til et treårig pilotprosjekt, som finansieres av fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, forteller Øyvind Lyngstad. 22 skoler i 15 kommuner er allerede med.

Lærere og gårdbrukere går sammen i par, og utvikler sitt eget pedagogiske opplegg. Og det viser seg at mye lærdom kan pakkes inn i halm og fjøslukt. Stallen og åkeren er så klart gode arenaer for naturfag, men såing og høsting kan også forvandles til finurlige regneoppgaver.

Høgskolen i Nord-Trønderlag selv er sterkt engasjert i utviklinga av prosjektet, og har ansvaret for å evaluere opplegget etter hvert.

Positiv respons
Gården gir andre utfordringer enn klasserommet, og ofte blomstrer såkalt teorisvake elever opp i møtet med praktiske oppgaver. Elever som er vant til å være tapere opplever at de mestrer skolesituasjonen, og kan bli rollemodeller for yngre klassetrinn.

- Når jeg spør ungene om de liker undervisninga på gården, får jeg det samme svaret over alt, sier Lyngstad. De synes opplegget er helt topp, og vil aller helst ha mer tid ute av klasserommet. Samtidig styrkes bøndenes tro på egen virksomhet, og gårdene fylles av liv og røre.

Ikke tillegg

Hvor mye undervisning som foregår rundt fjøs og låve varierer en hel del. Noen skoler har heldagsopplegg på gang opptil tre ganger i uka, mens andre bare har én til to dager i måneden.

- Det viktigste er at forarbeidet og etterarbeidet er grundig og godt forankret i læreplana, sier Lyngstad. Dette dreier seg ikke om noe tillegg til vanlig skole, men en alternativ måte å gjennomføre undervisninga på. Dermed skal ikke timene på gården gå ut over undervisning av norsk og matte, men derimot gi gode, praktiske knagger å henge teorien på.

Oppdatert: 31.03.03
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]