Utmarksbasert masterstudium

Gro Elden

Vil kommersialisering av utmarksressursene gi attraktive arbeidsplasser for unge kvinner og være redningen for distrikts-Norge? Og hvilke følger vil dette få for naturmiljøet og lokalsamfunnene? Turistnæringen var i fjor verdt 77 milliarder kroner, og er økende.

Det nye tverrfaglige masterstudiumet utmarksbasert næringsutvikling på NLH gir studentene kompetanse på naturturisme, næringsutvikling og bruk og vern av utmarksressurser.
- Ordkrigen i mediene den siste tiden der allemannsretten har blitt satt opp mot næringsutvikling i distriktene viser at vi tilbyr en utdanning det er bruk for, sier rådgiver Stian Stensland i utmarksbasert næringsutvikling ved NLH.
Jegere har reagert på at at prisen på jakt foreslås økt. De hevder at norsk skogeeierforbunds medlemmer vil ta seg så godt betalt for jaktrettigheter at det ikke vil bli mulig for dem å jakte lenger. Skogeeierforbundet hevder på sin side at ligger en stor mulighet for verdiskapning i naturbasert reiseliv, men at jakta selvfølgelig ikke bare vil bli forbeholdt rikinger.

Tverrfaglig studium
Kommersialisering av utmarka er kjernespørsmålet i utmarksbasert næringsutvikling. Det er det første av sitt slag i Norge, og studiet etableres som følge av de samfunnsmessige og politiske endringene vedrørende bruk av natur og utmark. Studiet inkluderer fag som sosiologi, arealplanlegging, økonomi, næringsutvikling, reiseliv og selvfølgelig naturforvaltningsfag.
- Å dra inn reiseliv på NLH og i masterstudiet har vært spesielt viktig, da reiselivet er ei raskt voksende næring, og viktig for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Bare i Norge er det samlede turistkonsumet 77 milliarder kroner.

Særlig stort synes potensialet å være innenfor det natur- og kulturbaserte reiselivet, der veksten, ifølge World Tourism Organization, vil være tre ganger så stor som i den klassiske turistnæringen de nærmeste tiårene.
- Samtidig er det klart for stadig flere at turistenes reisemønster og vaner også kan ha en stor innvirkning på ressursgrunnlaget og kulturen på de stedene som besøkes”, sier Stian Stensland, rådgiver i utmarksbasert næringsutvikling ved NLH.

Potensielle konflikter
Når bruken av norsk natur endres vil det også oppstå konflikter og utfordringer som må løses. Er allemannsretten en hindring for næringsutvikling, og vil fri ferdsel være svaret når alle turistene finner veien til sårbar natur i Norge? Er det slik at jakt og fiske først og fremst skal være et billig gode for de som bor på bygda, eller skal det i større grad gjøres reiselivsnæring ut av det med servering, overnatting og guiding slik at det også gir flere tiltrengte kvinnearbeidsplasser i Bygde-Norge? Potensialet for økte inntekter fra småskala vasskraftutbygging i utmarka er betydelig, men i hvilket omfang ønsker samfunnet dette, og skal småskala vannkraft være tillatt i vernede vassdrag?

Interessegrupper positive
Det nye masterstudiet vil ta for seg muligheter, utfordringer, konflikter og flaskehalser når utmarka skal utnyttes kommersielt i en langt større grad..
– Det er veldig bra at et slikt studie kommer nå, sier Cesilie Aurbakken i faggruppe ressursforvaltning, Norges Bondelag.
– Med de endringene vi nå ser i landbruket, er det ingen tvil om at det trengs kreative, framtidsrettede folk i distriktene med kompetanse på hvordan naturressursene kan brukes i blant annet reiselivssammenheng.

Også miljøorganisasjonene har synspunkter på at turisme og naturforvaltning nå sees i sammenheng.
- Turistnæringen og den enkelte besøkende har et stort ansvar for ikke å ødelegge naturen. Å bygge opp kompetanse på dette fagfeltet i Norge ser vi i WWF på som viktig, sier Stefan Norris, fagsjef i WWFs Internasjonale Arktisprogram.

Oppdatert: 16.12.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]