Navigasjon: Hovedside / Aktuelt [Sidekart] [Kontakt] News
Tekststørrelse.
OM NMBU
STUDIER
FORSKNING
ENGLISH
Aktuelt
Hovedsiden

- Nyhetsarkiv
Nyheter 2014


Utviklingskrefter i norske byer

Kai Einar Tilley

Fortetning i byene har ført til større press på tilgjengelige arealer. Grøntarealer og kulturminner veies opp mot utbygging og fortetning. Nå vil forskerne undersøke konsekvensene av denne utviklingen.


Grøntarealer i byområder.
Grøntarealer i byområder. Foto: Ole Billing Hansen
Professor Inger-Lise Saglie ved Institutt for landskapsplanlegging ved UMB er prosjektleder for prosjektet SUSPLAN.

Prosjektet gjennomføres av syv forskere fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). En postdoc og flere masterstudenter ved UMB er knyttet til prosjektet.
 
Kompakte byer miljøvennlige
Siden 1990-tallet har trenden med kompakte byer preget byutviklingen. Den har hindret byene i å spre seg utover og sikret sammenhengende grøntområder rundt byene. Kompakte byer preges av korte avstander. Det gir et redusert transportbehov sammenliknet med åpne og vidstrakte byer.  Det gir mer effektiv utnyttelse av kollektive løsninger og bidrar vesentlig til å redusere CO2-utslipp.
 
Fortetning skaper dilemmaer
Men fortetningen har også gitt samfunnet utfordringer. Grøntområder og kulturminner utsettes for et vedvarende utbyggingspress så lenge byene vokser. Fortetning kan også ha innvirkning på de sosiale forholdene. Vi ser tendenser til tett utbygging med konsentrasjon av små boliger med trange og dårlige utearealer, noen ganger også i områder med støy og forurensningsproblemer. Hvilke befolkningsgrupper blir boende i slike områder?  

I planverket fra 2008 legges det stor vekt på å sikre grøntområder ved byutviklingen. Samtidig forventes det  at politikere sikrer plass til boliger og næringsliv i områder med vekst. I løpet av årene etter 2008 har det utviklet seg en planleggingspraksis for å imøtekomme disse målene. I prosjektet vil man se nærmere på konsekvensene av denne praksisen, og hvordan målkonfliktene håndteres og avveies i planleggings- og beslutningsprosessene.
 
- Vi må regne med klimaet i planleggingen
Aker Brygge, Oslo.
Aker Brygge, Oslo. Foto: NN
Klimaet er også i ferd med å bli en viktig utfordring i planleggingen. Dagens kompakte byområder kan skape problemer når det nå blir klarere at vi må tilpasse oss et fuktigere klima med mer intens nedbør.
- Tettere overflater som asfalt, lokk over parkeringskjellere og liknende fører til større problemer med overvann ved kraftige regnskyll. Løsningen er fordrøying av vann og styrking av grønnstruktur for opptak av vann. Dermed blir avveiningen mellom å bygge ut eller å bevare grønnstruktur forsterket, forteller professor Inger-Lise Saglie.
 
Saglie påpeker at man fortsatt har utfordringer knyttet til hvordan vann kan fordrøyes i praksis. Det arbeides med problemstillingen ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Institutt for landskapsplanlegging og Institutt for i plante- og miljøvitenskap på UMB sammen med blant annet Bioforsk i prosjektet ExFlood.

SUSPLANs formelle prosjektnavn er ”Handling conflict in compact city/centra development: How is local sustainable planning managed through new planning tools and practices?

Ser mer om prosjektet på Forskningsrådets hjemmesider.

 

Oppdatert: 06.01.12
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)