Vannet tilbake i bymiljøet

Trond Solem

Det finnes håp for utskjelte steder. Det viser utstillingen fra avgangsstudentene ved ILP. - Dere planlegger for mennesker, kommunen tenker bare på flere boliger, roste leder for byutviklingskomitéen i Oslo, Ola Elvestuen, i sin åpningstale.

Den årlige utstillingen til landskapsarkitekt-studentene ved NLHs Institutt for landskapsplanlegging (ILP), er lagt til Norsk Forms lokaler i Oslo og varer fra 23. april til 30. mai. Den er satt sammen av 20 utdrag fra individuelle oppgaver og viser et aktuelt potensiale for Groruddalen og områder ved Drammenselva.
- Groruddalen er kjent som et sted hvor man flytter containere og Drammen for en en sterkt forurenset elv. De ses på som to fæle steder i verden, og dårlig rykte er farlig, advarte Ola Bettum i sin åpningstale. ILP-professoren har veiledet oppgavene i landskapsforming for Groruddalen, som han er en engasjert kjenner av.

Industridalen blir parkperle
Nærhet til vann er en rød tråd mellom Drammen- og Groruddalen-prosjektene. Og nå som både Drammenselva og det finmaskede vann-nettet under Groruddalen er renset, presenterer utstillingen tanker det kan bli bruk for. Vann gir både trivsel og verdiskapning.

- Man må ta i ordentlig hvis man skal komme frem med noe, sier Sigrid Gilleberg fra Groruddal-prosjektet. Det har de vel gjort, studentene som vil ha en sammenhengende kjede av parker ut av de eksisterende uskjøttede grøntområdene i den industribelastede dalen. Og ikke minst vil de ha bekker og vann opp i dagen.
- Det er de eldre som husker hvordan det var før vannløpene på 50-tallet ble fulle av kloakk og lagt i rør. De har dratt i gang diskusjonen. Groruddalen har vært pent en gang, med store frukthager og jordbruksarealer, minner hun oss om.

- Alle 25 prosjekter kan realiseres, men realisme er ikke hovedpoenget. Det er egentlig en større utfordring å få den jordnære NLH-studenten til å løfte seg og være visjonær, det er viktig å prøve ut grensene, sier Ola Bettum.
Realistisk eller ikke – på Holaløkka har åpningen av Alna-elva begynt, og med det kan det bli flyt i planene om en grønnere Groruddal.

Drammen tilbake til elva
Drammen kommune er opptatt av å befri byen fra sitt dårlige rykte, og nå er det sørsiden av elva det fokuseres på. Vi snakket med et par studenter som ikke er rådløse.
- Jeg vil oppgradere elvepromenaden og gjenskape kontakten med elva, som tidligere var den sentrale ferdselsåra, sier Arne Flothyl om kjernen i sitt forslag.

Bård Magnus Fauske har tatt opp kommunens tanke om en sentrumsnær og fortettet bebyggelse for boliger og næring i sitt forslag og brukt tomten hvor den rivningstruede godsterminalen nå står.
- Prosjektet var å få inn flest mulig leiligheter. Siden de er gitt karréstruktur har de god tilgang til store åpne fellesrom, samt en gjennomgående gangvei så kvartalene ikke blir ”lukkede festninger”, forklarer avgangsstudenten

Professor Sigmund Asmervik har veiledet Drammen-prosjektet, som også har medført samarbeid med byplankontoret og utstilling i Drammen rådhus.

Landskapsarkitektur = positive verdier
- Er det noe vi har lært etter fem år så er det å samarbeide, sa utstillingskoordinator Cathrine Løken i sin åpningstale.
Det må de ha gjort, for det tidkrevende arbeidet med modellene og alt annet er gjort parallelt med innspurten på hovedoppgavene, uten karakterbelønning.
- Men hvorfor en slik utstilling, Ola Bettum?
- Folk forbinder landskapsarkitektur med positive verdier, og det er viktig å få dem til å synes, avslutter professoren som synes resultatet blir litt bedre for hvert år.
- En politisk prosess med samarbeid til alle kanter kan føre til lite visjonære resultater, det kan bli for mye fokus på enkeltsaker og for lite tenking på det store, talte politikeren Ola Elvestuen da han ville si noe om landskapsarkitektens misjon.

Oppdatert: 30.04.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]