| Navigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Vant pris for beste masteroppgave ved UMB
Eivind NorumJoakim Flathaug Ramberg vant prisen for beste masteroppgave ved UMB i 2007. Ramberg har sett nærmere på snøavsetting på buetak.
Riktig hallplassering hindrer snøavsetting
Store idretts- og flerbrukshaller med buet tak må plasseres riktig i forhold til vindretningen. Feil terrengplassering kan gi farlige mengder med snø på taket, konkluderer et studentarbeid ved UMB.
Forsking i forbindelse med en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, viser at riktig terrengplassering i forhold til den hyppigste vindretningen gir langt sikrere idrettshaller i forhold til snømengdene som dannes på taket. Det er masterstudent Joakim Flathaug Ramberg fra Eidsvoll som står bak den omfattende oppgaven som tar utgangspunkt i Norsk Standard for snølast.
Vallhall sårbar
Ved å bruke Vallhall Arena som eksempel fant Ramberg ut at buekonstruksjonen på hallen er svært sårbar fordi snøen blir avsatt i en fonn på kun den ene buehalvdelen. Ramberg forklarer at årsaken skyldes at Vallhall ligger ugunstig plassert i forhold til den hyppigste vindretningen.
- I oppgaven påpeker jeg at ensidig last kan unngås på buehaller om hallene orienteres slik at hyppigste vindretning treffer gavlveggen istedenfor langsidene av bygget, sier Joakim Flathaug Ramberg.
Vinden avgjør
Og vindretningen kan avgjøre hvor utsatt store haller med buetak er.
- For større bygninger mener jeg at vindretningene bør vurderes. Ta eksempelvis Vallhall Arena. Hallen er plassert slik at verst tenkelig snøavsetting kan forekomme. Det er derfor viktig at det for større bygg blir stilt krav til at det foretas lokalklimatiske vurderinger før bygging. Det kan redusere snølasten og gi tryggere bygninger, poengterer Ramberg.
I dag tar ikke eksisterende regelverk hensyn til dette og Ramberg mener Norsk Standard bør stille slike krav.
- Ensidig last kan unngås ved og vurdere vindforholdene før man bygger. Jeg håper byggebransjen blir flinkere til å vurdere lokalklimaet. Til eksempel kan Vallhall Arena romme opptil 14 000 mennesker. Allikevel er bygget plassert slik at den minst gunstige snøfordelingen opptrer, sier han kritisk.
Modeller og tester
For å komme fram til sine konklusjoner i forhold til snøavsetninger lagde Ramberg en skalamodell av Vallhall Arena. Modellen ble brukt til en rekke forsøk. I tillegg jobbet han også med datasimuleringer av snø på idrettshallen. Han har også forsøkt å se fram i tiden med muligheter for klimaendringer og mer nedbør. Det har derfor vært viktig for Ramberg at Norsk Standard er à jour med det som kan forventes i framtiden av nedbør.
Nye regler
Ramberg forslår nå nye endringer for byggebransjen. Blant annet at standarden bør skille mer mellom tak av ulik størrelse.
- Jeg etterlyser at standarden bør skille mer mellom tak av ulik størrelse. Det gjør den ikke i dag. På grunn av dynamikken i oppbygging av snøfonner over tid vil takstørrelsen innvirke både på form og størrelse, sier han
Ramberg kommer også med klar tale til byggebransjen når det gjelder forholdet mellom mengden snø på bakken og det som ender på taket. Det er dette som kalles formfaktoren. Den sier hvor mye et tak må tåle av snømengder og fungerer slik: hvis formfaktoren har verdien 2, da skal snølasten på taket være dobbelt så stor som på bakken.
- Forenklet betyr dette at formfaktorene i Oslo bør være høyere enn i Trysil eller høyere i Frankrike enn i Norge. Grunnen er at snøfonnen vokser mot et likevektsprofil og at den vokser raskere i starten enn mot slutten. Det betyr at snølastens voksehastighet på taket avtar med tiden, mens voksehastigheten til snølasten på bakken holdes lik. Derfor bør formfaktoren avta med økende marklast, forklarer Ramberg.
Ramberg mener også at det er viktig mer forskning rundt snøfonners dynamiske oppbygning sett i forhold til ulike takformer.
Beste oppgave i 2007
Rambergs arbeid vant prisen for beste masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i 2007. For dette har Ramberg fått en pris på 10 000 kroner. Under immatrikuleringen ved UMB fikk Joakim Flathaug Ramberg (25) fra Eidsvoll tildelt den velfortjente oppmerksomheten.
- Jeg ble veldig overrasket og hadde ikke ventet dette. Det er virkelig hyggelig å få en slik pris, og jeg er svært takknemlig for all god hjelp underveis. Det har bidratt til at oppgaven ble god, sier en fornøyd Ramberg.
Utradisjonelt valg gjorde susen
Det å skrive en masteroppgave om et vanskelig tema som snøavsetting ble til nitidig forskning for den ivrige studenten ved UMB.
- Jeg ønsket en oppgave som var utradisjonell for en ”byggstudent”, og hvor jeg kunne lære noe nytt.
Og valget av oppgave førte studenten inn i nye fagområder ved institutt for matematiske realfag og teknologi ved UMB.
- De mange utfordringene gjorde at det ble morsomt og motiverende å jobbe med oppgaven. Jeg måtte også sette meg inn i fluiddynamikk og meteorologi. Det er ikke akkurat noen typiske byggfag og arbeidet ble svært forskningsrettet hvor jeg måtte finne mange svar som ikke står i noen lærebøker og det liker jeg, sier han.
Tenker på snø
Ramberg er nå jobbsøker og kunne godt tenke seg å jobbe med bygningskonstruksjoner av ulike slag.
- Det finnes mange spennende muligheter med en byggutdannelse, både innenfor og utenfor byggbransjen. Det er den store fordelen en byggingeniør har, men jeg tar gjerne en jobb hvor man ikke vet løsningene på forhånd. Jeg trives godt med litt forsøk og simuleringer.
Han vil også tenke kaldt i fortsettelsen blant annet fordi Ramberg har jobbet med forskningsprosjektet Landbruksbygg i Arktis.
- Jeg vil holde kontakt med snøforskningen ved UMB av ren egeninteresse uansett hvilken jobb jeg måtte ha.
Skryter av UMB
Ramberg skryter av tiden som masterstudent ved UMB. Og han er fornøyd med valget av studiested.
- Ja, absolutt og jeg er veldig fornøyd med å ta mastergraden ved UMB. Her har jeg fått god støtte av mange personer som hjalp meg under arbeidet med oppgaven. Jeg har fått låne utstyr, data, kontor og mye annet. Det aller viktigste har likevel vært at jeg hadde en god veileder, professor Thomas Thiis. Han har selv jobbet med snø i mange år.
Oppdatert: 15.08.08
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)