| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Vårkonferansen: het debatt om oppvarming
Trond SolemUtfordringer for næringslivet i klima-omstillingen var utgangspunktet for en het debatt på Vårkonferansen 2007. Mange så muligheten i stedet for problemet. - Klimasatsingen er det sterkeste investeringssignalet som noensinne er gitt markedet, sa Jørgen Randers fra Handelshøyskolen BI.
Vårkonferansen på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) den 30. mai bød på foredragsholdere fra det offentlige Norge og faglige foredrag rundt klima-spørsmålet.
Mange i fagmiljøet påpekte at C02-binding gjennom karbonsyklus og fotosyntese blir et sentralt element i fremtidige klimatiltak, selv om det ikke satses stort på dette i Norge ennå.
Ås-miljøet ønsker å bidra med den grønne kompetansen som trengs.
- Vi kan ikke bare ha fokus på utslipp. Satsing på CO2-binding vil også gi økt produksjon av biomasse, som igjen vil gi bioetanol, sa instituttleder på UMB, Hans Fredrik Hoen.
Han påpekte at kraftverk fyrt på biomasse, med C02-binding i tillegg, kan bli ett av de viktige bidragene til å reversere utviklingen. Dette vil altså gå enda videre enn vanlig vedfyring, som gir et 0-regnskap med tanke på utslipp/binding av C02.
Media-styrt debatt
Kanskje går den norske klima-debatten ikke alltid i de vesentlige sporene. Bellonas representant, nestleder Marius Holm, påpekte at medias fokus på flyreiser er overdrevet. Luftfrakt utgjør 1-2 prosent av de globale utslippene. Til sammenligning slipper sementidustrien ut dobbelt så mye, sa han.
Holm kunne også styre seg for Regjeringens klima-tiltak, og mente det lå en forbannelse over norsk klimadebatt. Han mener den styres av sosialøkonomene, som vektlegger kostnadseffektivitet foran alt annet.
- Vi må inn med et bredt spekter av tiltak, en tankegang som har fått gjennomslag internasjonalt. Og alt blir ikke lønnsomt, billig eller enkelt, sa han og henviste blant annet til vindkraft offshore.
Tidligere stortingspolitiker og nåværende styremedlem ved UMB, Terje Johansen, sa rett ut at han anså norsk klimapolitikk som styrt av media.
- Hvorfor er ikke media her og lager reportasje om hvordan UMB forsker på C02-fanging med alger, der avfallet kan brukes til fiskefôr – en av verdens mest utsatte ressurser, spurte han som et eksempel på oversette forskningsfelt med stort potensiale.
Ifølge et av innleggene fra publikum er karbonbinding i jord et annet sådant.
Gassrensing kan brukes til kull
Adm.dir Stein Lier Hansen fra Norsk Industri likte godt å ta debatten med realfagsmiljøet.
- Som professor Brit Salbu (UMB) sa: vi må ha en debatt styrt av fakta, ikke myter. Faktum er at kraftforbruket øker, og vil fortsette å øke betydelig. Vi vil få mer, ikke mindre industri. Samtidig skal vi redusere kraftforbruket med 70-80 prosent innen 2050, sa han
Lier Hansen rettet blikket mot en eksplosiv vekst i forbruket av kull, – spesielt i utviklingsland. Også Tyskland satser stort på kull og skal bygge 12 nye kullkraftverk. Den globale kullressursen kan vare i ca. 170 år.
- Kull er billig og lett tilgjengelig, og produksjonen vokser enormt. Vi støtter teknologi-sporet i klima-satsningen, for teknologien som vil bli brukt til rensing av gasskraftverk kan også brukes i kullindustrien, påpekte han.
- Ikke bland politikk og business!
Ole Gjølberg, leder ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning på UMB, pekte på det han mener er en uheldig sammenblanding av politikk og næringsliv.
- Regjeringen bør være opptatt av å bygge et fornuftig rammeverk for næringsliv og klimasatsing, og avholde seg fra å drive business. Næringslivet bør konsentrere seg om langsiktige, bærekraftige sammenhenger innen rammeverket, i stedet for den lobby-virksomheten vi ser i dag, mente han.
Jørgen Randers fra Handelshøyskolen BI pekte på den unike situasjonen næringslivet nå står i.
- Det signalet som nå sendes ut til næringslivet om klimasatsing, er det sterkeste markedsignalet for investeringer som er gitt noensinne! Co2-nøytrale produkter blir et enormt vekstområde - det er bare å gå i gang!
Randers viste seg å ikke være altfor opptatt av detaljene i bildet.
- Saken er at vi nå går inn i en global omstilling som vil vare i cirka 50 år, der vi skifter fra fossile energikilder til solenergi. Verre er det ikke.
(artikkelen er kun basert på inntrykk fra den avsluttende debatten. For hele programmet, se høyrespalte).
Oppdatert: 31.05.07
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)