| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Varsle eller ikke varsle?
Gro EldenMange tror det forekommer kritikkverdige forhold i egen bedrift. Men få varsler om det, viser en omfattende masterstudie.
Aldri tidligere har varsling i offentlig og privat sektor blitt sammenlignet i en norsk studie. Det gjorde masterstudentene Monica Selmer Dalby og Turi Nygaard Bakken noe med.
– Varsling er et tema som er aktuelt for svært mange mennesker, uansett hvor man jobber, mener Dalby og Bakken.
– I det private dreier det seg ofte om økonomisk kriminalitet, selv om vi vet at det forekommer i det offentlige også. Bare tenk på vannverkssaken i Romerike, for eksempel.
– Felles både for det offentlige og det private er at det handler om inkompetente ledere og kritikkverdig arbeidsinnsats, sier de to.
Dalby og Bakken avsluttet denne sommeren to års studier i økonomi- og administrasjon. Masterprogrammet er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap, og eksamen ble avlagt ved UMB på Ås.
Interessant for mange
Da studentene forsvarte oppgaven sin hadde blant annet representanter for NHO meldt sin deltakelse. Det viser med tydelighet at interessen for studentenes arbeid er stor.
Aldri tidligere har noen sammenlignet varslerproblematikk i offentlig og privat sektor. Og med tanke på at studien inneholder data fra hele 704 respondenter, er resultatene interessante for mange.
Legg så til at lovreglene om ansattes ytringsfrihet trådte i kraft 1. januar i år, og det er enda lettere å forklare hvorfor varsling er et så aktuelt tema.
– Hvor vanlig er det egentlig å opptre som varsler?
– 19 prosent av utvalget vårt er varslere. Det vil si at de ikke bare har gitt beskjed en gang om kritikkverdige forhold, men gått videre og varslet en gang til hvis ingenting ble gjort.
– Dette er ganske lite i forhold til andre norske studier, som opererer med 30 prosent, mens utenlandske studier ligger omtrent på samme nivå som oss.
Mange unnlater å varsle
Studien viser også at så mye som 35 prosent av de spurte har unnlatt å varsle om kritikkverdige forhold. Hovedgrunnen er at man er i tvil om forholdene er kritikkverdige nok til at det er grunn til å påpeke dem.
– Det er også ofte taktikken til den det eventuelt skal varsles om – det å få varsleren til å tvile på seg selv, forklarer Dalby og Bakken.
De gjorde flere dybdeintervjuene i forbindelse med oppgaven, blant annet med én som hadde latt vært å varsle.
– Det dreide seg om økonomiske forhold i en bedrift. Da han fortalte sin historie til oss var vi ikke i tvil om at dette var ulovlige ting og at han hadde grunn til varsle.
– Men selv var han usikker, selv etter å ha hatt kontakt med jurister. Hans løsning ble å si opp jobben sin i bedriften, forteller de to siviløkonomene.
Mange som mistenker økonomisk utroskap i egen bedrift unnlater å varsle.
De er overrasket over at så mange som 60 prosent av utvalget deres forteller om inkompetent eller dårlig ledelse.
– Det er mulig det skyldes en skjevhet i utvalget, fordi en annen studie gjort ved Universitetet i Bergen konkluderer med at 70 prosent er fornøyd med lederen sin, understreker de.
Holder det internt
Ifølge den nye Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven) er arbeidsgivere pliktig til å legge til rette for et godt ytringsklima og intern varsling.
Men Dalby og Bakkens studie viser at mens lojalitetsplikten er det arbeidstakere forholder seg til når de varsler internt, er holdningene svært ulik mellom arbeidstakere i sektorene når det handler om å varsle eksternt.
Varslere i offentlig sektor benytter seg i større grad av kanaler som Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten. I privat sektor er terskelen høyere for å gå utenfor bedriftens fire vegger.
Og til tross for at mange nå husker hvordan Ingunn Yssen brukte VG som kanal for sin varsling om kritikkverdige forhold til LO, er media et svært lite benyttet kontaktpunkt, ikke minst i privat sektor.
Riper i lakken eller tapte arbeidsplasser
– Mange mener nok at slik varsling kan sette arbeidsplasser på spill. Mens for offentlige instanser er det mer snakk om å få riper i lakken.
– Man legger for eksempel ikke ned et sykehus fordi noen varsler om kritikkverdige forhold. For private bedrifter kan slike ting handle om deres eksistens, minner jentene om.
Dårligere ledere og mobbing på arbeidsplassen er en av de vanligste årsakene bak varsling.
Generelt viser det seg at varsling sjelden får store konsekvenser, verken for bedrift eller varsleren selv. De fleste får positive reaksjoner.
Imidlertid er det et mindretall som får store problemer etter å ha varslet, som endrete arbeidsoppgaver, utestenging av arbeidsfellesskap, sykemelding og arbeidsledighet.
For organisasjonene oppgir halvparten av respondentene at varslingen ikke fikk konsekvenser, mens en tredel rapporterer om umiddelbare endringer og nye måter å løse arbeidsoppgaver på.
Oppdatert: 09.08.07
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)