Navigasjon: Hovedside / Aktuelt [Sidekart] [Kontakt] News
Tekststørrelse.
OM NMBU
STUDIER
FORSKNING
ENGLISH
Aktuelt
Hovedsiden

- Nyhetsarkiv


Velsmurt forskning

Kai Einar Tilley

Når vi føler vemmelse, fryder UMB-forsker Christer Fjeld seg over det yrende livet han finner i seig, klissete olje. For hans kunnskap om livet i olja er gull verdt.


Christer Fjeld med biofilm (belegg) på plate i en kolbe. Når mikroorganismene danner kolonier har de helt andre egenskaper enn når de er alene. Dette er viktig kunnskap ved f.eks. sykdomsbekjempelse. Forsker Christer Fjeld fra Ski, er utdannet mikrobiolog fra UMB og forsker og doktorgradsstudent (PhD) ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.
Christer Fjeld med biofilm (belegg) på plate i en kolbe. Når mikroorganismene danner kolonier har de helt andre egenskaper enn når de er alene. Dette er viktig kunnskap ved f.eks. sykdomsbekjempelse. Forsker Christer Fjeld fra Ski, er utdannet mikrobiolog fra UMB og forsker og doktorgradsstudent (PhD) ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Foto: Kai Tilley
Christer Fjeld sørger for at maskiner og oljesystemer går som smurt. Hans kunnskap kan forhindre kostbare havari ved de store oljeprosessanleggene i Nordsjøen.

Er overalt
Selv under de mest ugjestmilde forhold, som i en oljerørledning på Nordsjøens bunn, er det livsviktig liv. Det vet Fjeld. Men han vet også at dette livet kan skape propper i systemene og forårsake store skader på oljeanlegg. Dette livet må kontrolleres og det er en av de tingene han arbeider med.

Fjeld er mikrobiolog og forsker ved UMB. Han vet å sette pris på de små ting her i livet.

Biologi og teknikk forenes
Forsker Christer Fjeld.
Forsker Christer Fjeld. Foto: Kai Tilley
- Gjennom samarbeidet med Fras technolgy på Ås handler det om store oljeinstallasjoner i Nordsjøen og oljeanlegg i industrien, forklarer Fjeld. Han tok sin mastergrad ved UMB i 2007 og sitter inne med kunnskap som er svært attraktiv nå og ikke minst i framtida.

Etter endt utdanning kunne han velge fra et bredt spekter av jobbmuligheter, fra offentlig forvaltning, som Statens forurensingstilsyn, til private selskaper innen farmasi eller renseteknologi.

Han ”herjer” på laboratoriene ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM). Hverdagen går med til undervisning, veiledning og forskning. Kontakten med studentene er viktig og prioriteres i en ellers hektisk hverdag.

På UMB følte Christer Fjeld (t.v) seg godt ivaretatt av forelesere og forskere. Det er en tradisjon han med glede fører videre. Her i samtale med Trine Isaksen, som studerer for andre år på Bioinformatikk, Tuva Larsen og Heidi Stuve som begge studerer andre året på Matvitenskap.
På UMB følte Christer Fjeld (t.v) seg godt ivaretatt av forelesere og forskere. Det er en tradisjon han med glede fører videre. Her i samtale med Trine Isaksen, som studerer for andre år på Bioinformatikk, Tuva Larsen og Heidi Stuve som begge studerer andre året på Matvitenskap. Foto: Kai Tilley
Studentene i fokus
- I min studietid opplevde jeg at foreleserne hadde tid til å diskutere problemstillinger. Jeg hadde en fantastisk studieveiledning. Derfor var jeg suverent fornøyd med undervisningsforholdene ved UMB, forteller Fjeld.

Han mener det er forklaringen på hvorfor de fleste studentene ved UMB er fornøyde med studiene, kanskje de mest fornøyde i hele Norge.

Tradisjonen med god oppfølging av studenter fører han videre. På vei til laboratoriet blir Fjeld stoppet av tre studenter. De vil diskutere resultatene fra en laboratorieøvelse. Praten går livlig, men til slutt må han bryte igjennom og haste videre.

Han har noen DNA-fragmenter (deler av arvestoffet) som har kokt lenge nok. De må tas av og behandles videre. I dag arbeider han på molekylnivå. I morgen med bakteriekolonier synlig for det blotte øyet. Høyteknologiske og tradisjonelle metoder om hverandre.

- UMB er et lite universitet, men stort nok til å ha tunge og levedyktige fagmiljøer. Det skiller oss fra andre utdanningsinstitusjoner, mener Fjeld.


Så lyset
Det gikk et par år før Fjeld fikk tenning på fagområdet.

- Det var et kurs som tok mikrobiologien ut av sykehus, laboratorier og over i naturen. Da ble det gøy, sier Fjeld. For det viser seg at disse små, unselige organismene som mikrobiologien omfatter, både er til besvær og glede.

Han tenker seg om, og forklarer sitt engasjement.

- De fleste forbinder bakterier med død og fordervelse. Og det er jo riktig. På den annen side er antibiotika også bakterier eller sopp, men det gir oss en positiv assosiasjon, mener Fjeld.

Og dette viser spennvidden i faget.

Mange veier til utdannelse og jobb
At Christer Fjeld skulle havne i en forskerjobb innen mikrobiologi, må karakteriseres som en tilfeldighet. Etter å ha avsluttet grunnskolen gikk han videre til yrkesfag og prosess og kjemi.

- Allmennfag var helt uaktuelt for meg den gang, forteller Fjeld.

Den tidligere topptrente kampsportutøveren hadde andre interesser enn skole den gang. Yrkesfagutdannelsen resulterte i et fagbrev og læretida ble gjennomført ved Jordforsk (nå Bioforsk) på Ås. Det ga litt mersmak, og Fjeld skaffet seg nødvendig studiekompetanse.

- Fra før hadde jeg et godt grunnlag i matte og kjemi, med ikke i biologiske fag, forteller mikrobiologen som lever godt på de fagene han unngikk i sine første skoleår. Deretter gikk ferden til Blindern, men oppholdet ble kortvarig.

- Jeg sluttet etter ett år, forteller Fjeld. Det ble for stort etter hans smak. Han fikk nok av det upersonlige studiestedet og søkte seg inn på UMB. Og det valget angrer han selvfølgelig ikke på. Fjeld startet på et femårig studieprogram. I dag er mulighetene ved UMB enda bedre. Med søknadsfrist for masterprogrammer 1. desember og studiestart i slutten av januar, er det mulig å komme i gang før neste høst.

Bleieskiftarbeider
For Christer Fjeld er dagen langt fra over. Etter arbeids tid er det hjem til samboer og en toåring som krever oppmerksomhet.

- Heldigvis kryper han til køys i 7- tida. Da blir det noen timer på hjemmekontoret, avslutter Christer Fjeld, fullstendig klar over at akkurat den arbeidsøkta svinner hen med åra.






Publisert: 24.11.08
Oppdatert: 30.12.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

 
Relasjoner til saken

Mikrobiologi
Læren om sopp, bakterier, alger og plankton (dyre- og planteplankton). Virus ligger i grenseland og er et helt eget fagområdet.


Faguttrykk for festlige lag
Biofilm – eksempelvis plakk på tennene. Mikroorganismer liker å bo sammen i samfunn. Danner et belegg. Har helt andre egenskaper enn når de opptrer enkeltvis. Og det gir både muligheter og utfordringer ved f.eks. sykdomsbekjempelse.

Bioinformatikk – en ”eliteidrett” for tallknusere. Artig fagfelt som omfatter statistikk og modellering (prøve å forklare hva som skjer ved hjelp av regnestykker ) og selvfølgelig matematikk.

Bioteknologi - bruk av tekniske hjelpemidler og metoder i biokjemi og mikrobiologi for å utnytte egenskapene hos mikroorganismer og cellekulturer, ifølge Bokmålsordboka ved UiO.

Udanning på masternivå
Frister høyere utdanning har UMB en rekke programmer med studiestart 27. januar 2009. Merk at søknadsfristen er 1.desember 08.

Sjekk ut utdanningstilbudene her.

Emneord

- Biologi
- Forskning