– Vi trenger en global CO2-avgift

Erik Trømborg, Per Kristian Rørstad, Hans Fredrik Hoen og Birger Solberg

Bruken av fossil energi må ned, og en global avgiftspolitikk er det viktigste og mest effektive virkemidlet, skriver et knippe kronikkforfattere fra UMB/Norsk senter for bioenergiforskning i Dagsavisen.

Hans Fredrik Hoen, instituttleder ved Institutt for naturforvaltning (INA). Foto: UMB

De fleste er enige om at CO2-utslippene må reduseres betydelig for å begrense den globale oppvarmingen, men som vi ser fra klimatoppmøtet i København er det vanskelig å komme til enighet om hvor store kuttene i utslippene skal være.

En global CO2-avgift ville forenklet de internasjonale forhandlingene fordi en ikke ville trengt å diskutere i detalj hvor mye hvert enkelt land skal redusere utslippene. En avgift vil dessuten sørge for at utslippene reduseres der det er mest eff ektivt å redusere dem. Dessverre er det ingen forhåpninger om et slikt handlekraftig vedtak i COP15.

Klimautfordringene møtes heller med et konglomerat av virkemidler.

Per Kristian Rørstad, forsker ved Norsk senter for bioenergiforskning/Institutt for naturforvaltning (INA). Foto: UMB

Dagens situasjon karakteriseres av mye byråkrati, tilfeldige politiske debatter og svært ulike vilkår for ulike teknologier og sektorer – og ikke minst: fortsatt økning i CO2- utslippene. En global avgift på CO2 vil erstatte de aller fleste andre virkemidlene og gi de nødvendige insentivene til reduksjoner i utslippene.

Bundet av kvoter
Kvoter er det dominerende virkemidlet i de internasjonale klimaforhandlingene. Kvoter kan i prinsippet gi den samme tilpasningen som avgift er, og dermed være effektivt. Det er imidlertid to viktige argumenter mot kvoter: usikkerhet og redusert fleksibilitet.

Birger Solberg Birger Solberg, professor ved Norsk institutt for skogforskning/Institutt for naturforvaltning (INA)

Kvoteprisen i EUs kvotemarked, som Norge er med i, varierer relativt mye. Dette gjør beslutninger om investeringer i ny teknologi mer krevende fordi en ikke vet hva verdien av redusert utslipp vil være i framtida. Selv Statoil, som daglig håndterer prisusikkerhet, ønsker avgift framfor kvoter.

Kvoter gir i tillegg liten fleksibilitet fordi det totale utslippet er gitt i utgangspunktet. Virkemidler for å fremme enkelte energikilder vil derfor bare føre til en omfordeling av utslippene innenfor den gitte rammen. Dette betyr at virkemidler for å fremme for eksempel ny fornybar energi – slik som grønne sertifi kater – i mvirkeligheten blir subsidiering av redusert produksjon og utslipp i utenlandske kullkraft verk. Kvoter fører til at vi blir bundet på hender og føtter.

Balanserende effekt
En

Erik Trømborg, forsker ved Institutt for naturforvaltning (INA) Foto: UMB

CO2-avgift som gjenspeiler de globale skadekostnadene ved å slippe ut mer CO2, vil gi en tilpasning som sikrer en riktig balanse mellom utslipp og CO2-besparende tiltak som rensing, lagring og utvikling og bruk av fornybar energi. En slik avgift er også i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», noe som virker fornuftig for de fl este. Virkningen av utslipp er uavhengig av kilde, og alle sektorer bør derfor møte den samme kostnaden ved utslipp. Med dagens ordning deles gratis kvoter ut til enkelte deler av industrien mens andre deler av industrien er uten reell regulering.

Norge innførte CO2-avgift i 1991, men nivået varierer mye mellom sektorene. I NOU 2007:8 vises det hvordan avgiftene går fra å være høye i oljesektoren og på bensin, til å være lave på olje til oppvarming og helt fraværende i prosessindustrien.

En CO2-avgift på et tilstrekkelig nivå og på alle utslipp vil overflødiggjøre diskusjoner om kortreist mat eller om vi bør fly mindre. En CO2-avgift vil gi en pris som refl ekterer miljøeff ektene av ulike alternativer og reduserer behovet for symbolpolitikk og skjerming av enkelte sektorer.

Global harmonisering
Utfordringen er selvfølgelig å finne et nivå på avgift en som gir ønskede reduksjoner og få implementert denne globalt. Det internasjonale energibyrået (IEA) har pekt på at en CO2-avgift bør være på om lag 50 amerikanske dollar per tonn CO2 for å gi ønskede utslippsreduksjoner. ForNorges del vil det innebære høyere CO2-avgift er spesielt på stasjonært forbruk ialle sektorer samt på diesel, mens CO2-avgift en på bensin allerede er på dette nivået.

En global CO2-avgift vil dermed ikke nødvendigvis gi et høyere samlet avgiftsnivå i Norge, men sikre at ressursene til CO2-besparende tiltak brukes på en mer effektiv måte. Lavere energibruk i prosessindustrien, dyrere internasjonal transport, mindre bruk av kunstgjødsel, høyere elpriser, energieff ektivisering og mindre bruk av olje til oppvarming er eksempler på effekter i Norge av en slik global CO2-avgift.

En global harmonisert CO2-avgift er den mest eff ektive måten å gi konsistente signaler til beslutningstakere i millioner av bedrift er og off entlige etater og til milliarder av forbrukere. Ved en global avgift stilles vi alle overfor en realistisk pris for de CO2-utslipp som følger av beslutninger om forbruk, produksjon og investeringer. Inntektene fra en slik avgift vil kunne brukes eff ektivt til klimatiltak og fordeling, og slik sett gi en ytterlig positiv effekt.
Dersom Norge har høyere ambisjoner enn det resultatet en global CO2-avgift vil gi, kan vårt engasjement og ressurser brukes til FoU, innsats til CO2-besparende tiltak og støtte til land hvor høyere oljepriser gir store negative sosiale konsekvenser.

Fellesutfordring
Utslippene av CO2 og andre klimagasser er vår største fellesutfordring. Storparten av utslippene stammer fra bruken av fossil energi. Sammenhengene er derfor enkle og løsningen tilsvarende enkel: avgiftslegging av fossile energikilder. Det er ingen grunn til å lage kompliserte virkemidler som prøver å løse mange problemer på en gang.

Utslippene fra avskoging er selvsagt også viktige. Disse utslippene er langt lavere enn fra fossile kilder, men å redusere dem kan likevel være et viktig klimatiltak. Imidlertid, Brasils regnskoger alene kan aldri redde norske isbreer, slik statsministeren synes å hevde – det er det bare redusert bruk av fossil energi som kan.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 17. desember, 2009.

Oppdatert: 04.01.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]