| Navigasjon: Hovedside / Forskning / Forskning ved UMB |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Veilederforum
Ågot AakraVeilderforum er etablert, og oppstartsamling ble holdt 27. januar 2012. Forumet belyste og diskuterte hvordan veilederrollen utfordrer den enkelte, rammer for veiledning og selve veiledningsarbeidet.
Prorektor for forskning, Ruth Haug, ønsket velkommen og åpnet”Veilederforum” som en arena for å lære av hverandre. - Få områder av høgere utdanning er så privatisert som forholdet mellom kandidat og veileder, sa Haug, som videre mente at UMB ved å profesjonalisere veilederrollen, kan ta enda bedre vare på de 460 doktorgradskandidatene vi har.
En undersøkelse NIFU gjorde i 2009, om stipendiaters arbeidsvilkår og karriereforventninger, viste at 78 % av kandidatene er fornøyd med veiledningen. - Det gir en pekepinn også for UMB, sa Haug, men det er alltid rom for å jobbe enda bedre. Haug sa også at alle ferdige doktorer er ambassadører for UMB og at det er viktig for UMB at de forteller positive historier om sitt opphold her. Haug avsluttet med et skråblikk på relasjonen mellom kandidat og veileder, etter å ha vist til en humoristisk oversikt over ulike typer veiledere; Den autoritære, den demokratiske, ”kun det store bildet teller”, detaljisten, kjendisveilederen og den ukjente veilederen. Karakteristiske trekk ved disse prototypene fikk deltakerne til å dra på smilebåndet, men også til å nikke gjenkjennende.
Møtested for enda bedre veiledning avPhD-kandidater. UMBs Veilederforum er etablert, og samlet 41 PhD-veiledere fredag 27. januar 2012.
Foto: Kari Moxnes
Førsteamanuensis Hans Ekkehard Plesser, IMT, tok opp tråden der Ruth Haug slapp, og erklærte innledningsvis at det burde vært mange flere menn til stede! Siden majoriteten av vitenskapelig ansatte er menn burde det gjenspeiles i salen, mente Plesser (44 % av de frammøtte var menn, 75 % av vitenskapelig fast ansatte er menn, red. anm.).
Hans Ekkehard Plesser orienterte om utredningen ”Ph.d.-studentene som forskningsressurs” (UMB, 2011), og resultatene av denne. Utredningen var en gjennomgang av ph.d.-utdanningen, og et mål var å peke på de viktigste utfordringene i og å foreslå tiltak for å bedre kvaliteten i forskerutdanningen. Spøkefullt kommenterte Plesser at gruppa som stod for utredningen også bestod av flest kvinner – det var jo ingen penger å fordele. ”Veilederforum” var ett av de foreslåtte tiltakene som forskningsnemnda i 2011 oppfordret forskningsavdelingen til å iverksette.
Plesser fortsatte med å summere opp sine egne erfaringer som doktorgradskandidat og veileder. - For å komme i gang og ”holde koken” som ph.d.-kandidat, er det svært viktig å tilhøre en aktiv forskergruppe som har god progresjon i forskningen, og å delta i regelmessige oppfølgingsmøter til faste tidspunkter. Andre stikkord er å lese og skrive allerede fra starten, bruke seminarer bevisst til øvelser i å få og gi konstruktiv kritikk. Veilederne bør sørge for å være tilgjengelige fra starten. En god oppstart, med minst ett møte mellom kandidaten og hele veiledergruppa, gjør mye for det videre samarbeidet.
Hans Ekkehard Plessers presentasjon
Førsteamanuensis Ingvild Folkvord, ved Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU, var invitert til å innlede om ”Veiledningsarbeidet – rammeforståelse og metodikk”. Folkvord har blant annet skrevet boka ”Patentløsninger og Fingerspitzengefühl : om å veilede til PhD-graden”. Folkvord åpnet med å slå fast at veilederne er signifikante personer i kandidatens liv, og at mye energi fra kandidatens side kan gå med til å fortolke veilederen. Mye av denne energien kan imidlertid kanaliseres inn i forskningen hvis rammene rundt veiledningen er godt avklart ved oppstart. Vi må være bevisst at veiledningsforholdet er asymmetrisk, sa Folkvord. Veilederen er en viktig person i kandidatens avhandlingsarbeid.
Folkvord fortsatte med å beskrive noen forhold som utfordrer veilederrollen: - Ambisjoner om noe nyskapende er sentralt i doktorgradsarbeidet, og det er viktig å beholde disse ambisjonene.”Å kriteriebasere det gode” er viktig, men vanskelig. Man må diskutere, møtes i faglige sammenhenger, snakke sammen om kvalitetskriterier i faget, gradvis bygge opp forståelse. Det skal mye til for en fersk stipendiat å gå ut i det faglige fellesskapet og ta del i diskusjonen mellom garvede fagfolk. Vi må ha strategier for å få til samarbeid og utveksling av kunnskap og erfaringer. Noen råd er generelle:
- Komme i gang, og komme i gang med å skrive! Skriving er ikke bare en formidlingsteknologi, det er en tenketeknologi. Det er først når kandidaten skriver at veilederne ”finner ut hvor kandidaten er”.
- Skrivende idéutvikling kan man starte med fra dag én. Bruk tekstutkast, skisser, refleksjonsnotater i arbeidet fram mot den ferdige fagteksten. Bruk skrivingen for å få i gang veiledningsdialogen!
- Oppfordre kandidaten til å relatere notater til det som leses, til eget forskningsarbeid.
- Kandidatene er ikke drevne i akademisk skriving. Opplæring i format, sjanger og konvensjoner er en viktig del av veilederoppgaven.
Folkvord inviterte så deltakerne til å reflektere rundt følgende spørsmål: Hvordan forandrer veilederrollen seg fra oppstart til avslutning, og hva er viktig i veilederrollen i de ulike fasene?
Ingvild Folkvord avsluttet med at det å stå i dialog med andre mens vi skriver gir helt andre muligheter for utvikling – forutsatt at vi har kompetente og generøse lesere. Gir vi fra oss en tekst først når prosjektperioden nesten er ferdig, kan vi bli evaluert, men vi har lite tid til å bruke innspillene vi får! Som veiledere må vi derfor oppmuntre kandidaten til å gi fra seg uferdige tekster som kan bearbeides, skifte retning, forbedres. Og gjennom dette aktivt ta i mot veiledning.
Ingvild Folkvords presentasjon
Oppdatert: 03.02.12
Utskriftsvennlig versjon