Development and evaluation of an operant method to measure social motivation in farmed silver foxes (Vulpes vulpes) / Utvikling og evaluering av en operant metode for å måle sosial motivasjon hos oppdrettssølvrev (Vulpes vulpes)
English language abstract From an animal welfare point of view it is important to examine the needs of farm animals because such knowledge is important for constructing adequate housing systems and to generate appropriate recommendations on how to house the animals. In farmed silver foxes, knowledge on their social motivations is limited and research aimed to examine this in more detail is therefore warranted. Such knowledge is important for investigating the welfare related consequences of pair- or group housing silver foxes. A frequently used method for studying animals' preferences is measuring the strength of motivation for access to various resources using operant techniques. This requires the animal to perform a learned response (e.g. lever pressing, chain pulling, termed the 'price') for access to a resource. To examine the importance of the resource, the price, i.e. the number or force of required responses, is steadily increased. The animal's willingness to pay in order to maintain consumption will depend on the perceived value of the resource, and is used as a measure of motivation and resource value. To examine the relative strength of motivation food can be used as a 'yardstick' resource. The main objective of this study was to develop a method in which foxes' motivation for full social contact could be validly measured using the 'maximum price paid'. We aimed to develop an apparatus in which the test subject could pay for 24h access to a stimulus fox and determine the time and duration of its visits at will. To ensure the test fox private access to the operant cage, and the stimulus fox exclusive access to its home cage, we needed a door-lock system to separate the foxes. Our second objective was to examine the foxes' motives for seeking contact as a basis for evaluating the welfare related consequences of social interaction.
The results show that, despite some methodological challenges, we succeeded in developing an operant apparatus for measuring silver foxes' motivation for unrestricted social contact. The door-lock system allowed the foxes to move about the apparatus and prevented the foxes from entering each other's home cages. The validity of the maximum price paid was evaluated by measuring silver fox males' willingness to pay for access or proximity to three resources differing in biological importance: food, vixens in heat and other males. We concluded that our motivational measure was valid as the maximum price paid was highest for food and vixens, and lowest for males. In this set-up food works well as a yardstick, provided the food ration is kept at maintenance to avoid large fluctuations in the foxes' appetite. The apparatus was developed to measure motivation in foxes from the Norwegian commercial line, and in the final experiment we found that young silver fox vixens are prepared to pay 38% of the price of food to access a same-age vixen. In the 2-3 first encounters the vixens would fight to establish the dominance relationship. However, apart from sporadic agonistic gaping signals, fights or serious aggression was not observed in later encounters. Rather, the social interactions were characterised by allo-grooming, mutual resting and occasional play sessions. We conclude that this method proved useful for measuring social motivation. To increase our knowledge on how social motivation varies this should now be examined according to age, sex, seasonal variation and social status. Including operant measures of motivation it is important to observe foxes' social behaviour to separate social motivation from that of e.g. aggression.
Pr. medio september 2005: Anne Lene Hovland, Forskningsrådgiver, NVH, Postboks 8146 Dep, 0033 Oslo Norsk sammendrag Fra et dyrevelferdsmessig ståsted er det avgjørende å kartlegge hvilke behov husdyra våre har fordi denne kunnskapen er nødvendig for å utforme riktige husdyrrom og for å utarbeide hensiktsmessige retningslinjer for hold av dyr. Hos oppdrettssølvrev har vi foreløpig begrenset kjennskap til styrken av sosiale behov, og det er derfor nødvendig med forskning som kan kartlegge dette. Slik grunnleggende kunnskap er nyttig for å studere velferdskonsekvensene av ulike par- og gruppesammensetninger av rev. Et godt utgangspunkt for å kartlegge behov hos dyr er å måle hvor motivert de er for å få tilgang til ulike goder eller for å få utføre en spesifikk atferd: Jo sterkere motivasjonen er, jo viktigere er det for dyret å få dekket dette behovet. En teknikk som er vanlig benyttet for andre husdyrarter er å la dyret utføre en innlært atferd (operant respons, for eksempel trekke i snor eller presse en pedal) for å få tilgang til et gode. Den operante responsen fungerer som "prisen" dyret må betale. Prisen for tilgang (antall eller styrken av responser) vil gradvis økes og dyrets "betalingsvilje" kan da benyttes som et mål på motivasjon. Som sammenlikningsgrunnlag kan man for eksempel benytte dyrets motivasjon for fôr. Formålet med dette studiet var å utvikle og evaluere en operant metode for å måle betalingsviljen for sosial kontakt hos oppdrettssølvrev. Vi ønsket en metode som tillot reven å bestemme når og hvor lenge den ville besøke en annen rev, samt at revene kunne ha uforstyrret sosial kontakt. I tillegg var det viktig å kartlegge revens atferd når den var sammen med en annen rev for å vurdere hvorfor reven ønsket sosial kontakt og hvorvidt denne kontakten var fordelaktig for begge.
Resultatene viser at til tross for et krevende metodeutviklingsarbeid lyktes vi i å utvikle et operant apparatur hvor vi kan måle styrken av revens motivasjon for uforstyrret sosial kontakt med en naborev. Apparaturen tillot forsøksreven å betale, gjennom å trekke i en løkke, for å gå på besøk, for deretter å returnere til sitt hjemmebur uten at naboreven fulgte etter. I tillegg hadde naboreven privat tilgang til et eget hjemmebur som den jevnlig returnerte til. Som mål på motivasjon (betalingsvilje) benyttet vi maksimumsprisen reven var villig til å betale, og gyldigheten av dette målet ble vurdert ved å la sølvrevhanner betale for å oppsøke tre ulike goder med antatt ulik betydning: fôr, tisper i brunst og andre hanner. Vi vurderte maksimumspris til å være et gyldig mål da revens betalingsvilje var størst for fôr og brunstige tisper og minst for andre hanner. Fôrmotivasjon kan derfor fungere som et referansemål for å vurdere den relative styrken av sosial motivasjon hos sølvrev såfremt revens appetitt opprettholdes gjennom hele studieperioden. Apparaturen ble utviklet for å måle sosial motivasjon hos standard, norsk oppdrettssølvrev. I det siste studiet fant vi at unge sølvrevtispers betalingsvilje for å gå på besøk til en annen ung tispe var 38% av betalingsviljen for fôr. De 2-3 første møtene mellom tispene resulterte i kamper hvor tispene etablerte dominansforholdet. I de etterfølgende møtene ble kamper eller alvorlig aggresjon ikke observert hos revene. Bortsett fra sporadisk forekommende gapesignaler var de sosiale møtene preget av flere gjensidig fordelaktige atferder som felles pelsstell, hvile og også noe lek. Dette viser at parvis sosial kontakt kan være fordelaktig for unge sølvrevtisper når de samtidig gis muligheten til å trekke seg unna. Vi konkluderer med at apparaturen er en god metode for å måle sølvrevens sosiale motivasjon, og at den i framtidige studier kan brukes for å kartlegge sosiale preferanser hos sølvrev av forskjellig alder og kjønn, og med ulik sosial erfaring og status. I tillegg til operante mål på motivasjon er det viktig å kartlegge revens sosiale atferd for å skille sosial motivasjon fra mulige aggressive motivasjoner.
