Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap [Sidekart] [Kontakt] Animal and Aquacultural Sciences
Tekststørrelse.

Hovedsiden IHA

Forskning
- Temasider
- Forskningsprosjekter
- Publikasjoner
- Husdyrforsøksmøtet
- APC
- Cigene

Studier ved IHA

Forskerutdanning
- PhD studenter
- PhD avhandlinger

Andre IHA sider
- Kurs/seminarer

Om oss
- Ansatte
- Om IHA
- Organisasjon
- Styret
- Administrasjonen
- Årsmelding
- Faggrupper
- Fistelkuene

Samarbeidspartnere

Tekniske tjenester
- Labanalyser - priser
- Stoffskifteavdelingen
- Datatomografen

Fôrtabellen

For barn og ungdom

Kontakt oss
Husdyr- og akvakulturvitenskap

Banebrytende forskning om fôr- og mjølkekvalitet hos geit

Åshild T. Randby

Det er et uttalt ønske at norsk geitmjølk skal produseres med bakgrunn i norske, lokale fôr-ressurser. I sin forskning har stipendiat Ingjerd Dønnem vist at geita har meget stor kapasitet til å spise vinterfôr basert på norsk gras.


Ingjerd Dønnem
Ingjerd Dønnem Foto: Janne Brodin


Ved å høste gras- og kløvereng vesentlig tidligere enn det som er vanlig spiste geitene svært mye surfôr, og var mindre avhengig av kraftfôr for å oppnå god mjølkeytelse.



Norske mjølkegeiter finnes i størst antall i Troms, i vestlandske fjordbygder og i fjellbygdene på Østlandet. Om vinteren er hovedfôret til geitene grassurfôr, mens de om sommeren hovedsakelig beiter i utmark. Mjølkekvaliteten er varierende, og mye mjølk har vært av for dårlig kvalitet til ysting av hvite geitoster.



Ekstensiv og intensiv fôring av geit
Geita er mest kjent for å være god til å utnytte utmarka, der den i tillegg til å spise gras også gnager på busker og trær. På den måten hemmer den gjengroing av kultur- og naturlandskap. Dønnems arbeid har vist at geita også er effektiv til å utnytte mer konsentrert fôr fra norsk landbruk. Når surfôret er høsta tidlig, godt konservert og blir tildelt finkutta, spiser geitene minst like mye som våre høgtytende mjølkekyr, sett i forhold til kroppsvekta.

Mjølkekvalitet
Mjølk med besk smak på grunn av høgt innhold av frie fettsyrer er et kjent problem både hos ku og geit. Hos ku opptrer det særlig når dyra får underskudd på energi og må tære på kroppsfettreservene. En av Dønnems hypoteser var at dette også gjelder for geit, og at høgt energiopptak fra svært godt surfôr skulle redusere problemet med mye frie fettsyrer i mjølka.

Overraskende resultater
Helt motsatt viste det seg at høgt fôropptak, positiv energibalanse og avleiring av kroppsfett økte problemet med besk smak i geitmjølk. Den beste mjølka ble produsert av geiter med lavere fôropptak, som produserte mjølk delvis basert på energi fra mobilisert kroppsfett. God fôring gjennom vinteren og våren reduserte heller ikke problemet på fjellbeite den påfølgende sommeren, snarere tvert i mot. Doktorgradsarbeidet antydet imidlertid at det kunne være gunstig at geitene hadde godt hold ved kjeing, og derved tilstrekkelig kroppsfett å tære på gjennom mjølkeperioden.

Ingjerd Dønnem er 30 år og oppvokst i Surnadal på Nordmøre. Hun avla mastergrad i husdyrvitenskap ved UMB i 2005.

Tittel på avhandlingen: Grassurfôr av høg kvalitet til mjølkegeit – effekt på energibalanse, mjølkeytelse og mjølkekvalitet.

Emne for forelesningen: Faktorer som påvirker fôropptak, fôrpreferanse og spiseadferd hos mjølkegeit sammenligna med mjølkeku.

Disputasen finner sted onsdag 1. desember kl. 12.15 på Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB.



Oppdatert: 25.11.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Tlf: +47 64 96 51 00
Faks: +47 64 96 51 01
E-post:iha@umb.no

Webansvarlig: Janne Karin Brodin

 
Emneord

- Forskning
- Husdyrernæring
- Husdyrfag
- Sau