| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Carlos Lozano disputerte 15. desember 2011
Ane Gro Siri SkjelfjordEn kvantitativ genetisk studie av andel hannfisk hos tilapia
Sammendrag fra avhandlingen - PhD thesis 2011:63
Forfatter: Carlos Lozano
Tidlig kjønnsmodning representerer en av de viktigste begrensningene i tilapiaoppdrett, siden tidlig reproduksjon medfører betydelig redusert vekst og stor variasjon i størrelse. For å omgå dette problemet er kommersiell produksjon som regel basert på bruk av "all male" populasjoner (dvs. kun hannfisk). I oppdrett av Nil tilapia (Oreochromis niloticus), som dominerer verdens tilapiaproduksjon, er kjønnsreversering av yngel ved hjelp av hormoner tilsatt i fôret i dag industristandarden. I dette arbeidet er alternative metoder for etablering av "all male" populasjoner basert på utnyttelse av naturlig variasjon i andel hannfisk mellom ulike stammer og stammekombinasjoner vurdert. I tillegg er det estimert genetiske parametre for andel hannfisk hos Nil tilapia og hos hybrider mellom Nil tilapia og blå tilapia (O. aureus).
Hos Nil tilapia undersøkt i et diallell krysningseksperiment gjennomført i GIFT prosjektet viste resultatene lave, men statistisk signifikante, additiv genetisk, heterosis og resiproke krysningseffekter for andel hannfisk. Av disse hadde de resiproke effektene størst betydning, og for å oppnå en økt andel av hanndyr bør derfor krysningene med høyest innslag av hanndyr benyttes. Basert på størrelsen på disse effektene synes det imidlertid klart at dette neppe vil være tilstrekkelig til å oppnå minimum 95% hanndyr, noe som kreves for at denne strategien kan være et reelt alternativ til konvensjonelle metoder som i dag benyttes for produksjon av "all male" populasjoner.
Genetisk variasjon for andel hanndyr ble estimert i en syntetisk populasjon av Nil tilapia. Den beregnede arvegraden for egenskapen var lav til moderat, men estimatet kan likevel være overestimert på grunn av samspill med kjønnskromosomer. Seleksjon for økt andel hanndyr vil være svært krevende, fordi det, mest sannsynlig, vil resultere i en økt andel maskuliniserte XX fedre, noe som vil motvirke den ønskede seleksjonsresponsen i neste generasjon. Dersom seleksjon for økt andel hanndyr gjennomføres, vil bruk av hormoner være nødvendig for å få reprodusert populasjonen, og YY hanndyr og XY hunndyr kan dermed selekteres. Genetiske markører for kjønn eller avkomsgranskning av foreldre vil kunne øke effektiviteten av en slik seleksjonsstrategi.
Genetisk variasjon for andel hanndyr ble også estimert for hybrider av Nil tilapia hunner og blå tilapia hanner. Arvegradsestimatene var moderate til høye. Siden det analyserte datasettet var begrenset til en enkelt årgang kan de additive genetiske effektene potensielt være sammenblandet med andre effekter felles for fullsøsken.
På grunn av høyere toleranse for lave temperaturer hos blå tilapia kan slik hybridproduksjon være en god strategi i områder der lave vintertemperaturer påvirker produksjonen. For at denne hybriden skal være kommersielt interessant i tropiske områder må tilveksten hos blå tilapia forbedres gjennom seleksjon.
Oppdatert: 27.12.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap