| Navigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Corina Moya-Falcón - abstract fra avhandling
Ane Gro Siri SkjelfjordFra avhandlingen
Effects of vegetable oils and 3-thia fatty acids on fatty acid metabolism in Atlantic salmon / Fettsyremetabolisme i Atlantisk laks. Effekt av vegetabilske oljer og 3-thia fettsyrer
Summary of publications
Publication I describes how two different dietary lipid sources, fish oil (FO) and rapeseed oil (RO), affect the capacity of Atlantic salmon (Salmo salar) hepatocytes to oxidise, elongate, desaturate and esterify [1-14C]18:1 n-9, [1-14C]20:3 n-6 and [1-14C]20:4 n-3. Radiolabelled 18:1 n-9 was mainly esterified into cellular triacylglycerol (TAG), while the more polyunsaturated FAs [1-14C]20:3 n-6 and [1-14C]20:4 n-3 were primarily esterified into cellular phospholipids (PLs). More of the elongation product, [1-14C]20:1 n-9, was produced from 18:1 n-9; and more of the desaturation and elongation products, 22:5 n-6 and 22:6 n-3, were produced from [1-14C]20:3 n-6 and from [1-14C]20:4 n-3 in RO hepatocytes than in FO hepatocytes. Our results indicate that the conversions of 20:4 n-3 and 20:3 n-6 to the longer chained 22:6 n-3 and 22:5 n-6 are enhanced in salmon hepatocytes by RO feeding, as is the conversion of 18:1 n-9 to 20:1 n-9. Publication I also shows that the capacity of hepatocytes to oxidise 18:1 n-9 increases when the exogenous level of [1-14C]18:1 n-9 increases.
Publication II describes the effect of adding increasing levels of soyean oil (SO) to the diet of Atlantic salmon, and the effect of water temperature, on the lipid composition and the morphology of the liver and intestine. Fish fed the SO diets had higher percentages of 18:2 n-6 and 18:1 n-9 in the TAG fractions of liver and intestine than fish fed the 100% FO diet, at both temperatures. In addition, the percentages of 20:5 n-3 and 22:6 n-3 were considerably lower, while the percentages of 20:4 n-6 and 20:4 n-3 were considerably lower, while the percentages of 20:4 n-6 and 20:4 n-3 were higher, in the PL fractions of both the liver and the intestine of fish fed diets containing SO. Temperature affected the total fat content of both the liver and the intestine, and there was higher accumulation of fat in both tissue at 5 oC than there was at 12 oC. Diet, on the other hand, did not affect the fat content of the intestine, while it did affect that of the liver. Fish fed diets with 100% SO had a higher accumulation of fat in the liver than fish fed the 100% FO diet at 5 oC. The higher fat accumulation was mainly caused by a higher deposition of 18:2 n-6 and of 18:1 n-9 in the SO livers.
Publication III describes studies into how increasing levels of a 3-thia fatty acid (TTA) in the diets of Atlatnic salmon affects growth, feed efficiency and tissue fatty acid composition. The specific growth rate decreased with an increasing dietary dose of TTA, whereas the mortality increased. The mitochondrial ß-oxidation capacity in the liver of fish fed the TTA diets was approximately 2 times higher than that of the control fish. The percentages of n-3 fatty acids, particularly 22:6 n-3, increased in fish fed diets containing TTA, while the percentages of the saturated FAs 14:0 and 16:0 in the PL fractions of the gills and heart decreased. The sum of monounsaturated FAs in the PL and TAG fradctions from liver was significantly higher in fish fed diets containing TTA. TTA itself was primarily incorporated into PLs. Two catabolic products of TTA (sulphoxides of TTA) were identified, and these products were particularly abundatn in the kidney. TTA supplementation did not significantly affect the activity of the membrane-bound enzyme Na+, K+-ATPase.
Publication IV describes investigations into the effect in Atlantic salmon of TTA and of temperature on hepatocyte ß-oxidation capacity, and on the desaturation, elongation and composition of FAs. One experiment studied the activity of the peroxisomal ß-oxidation enzyme, acyl-CoA oxidase (ACO), and the incorporation of TTA into PL molecular species following short incubations (48 hours) at 5 oC and at 12 oC. Salmon hepatocytes in culture were incubated either without TTA or with 0.8 mM TTA. TTA was incorporated into the four PL classes studied: phosphatidylcholine, phosphatidylethanolamine, phosphatidylinositol and phosphatidylserine. TTA was preferentially esterified with 18:1, 16:1, 20:4 and 22:6 in the PLs. TTA and low temperature induced the ACO acitvity. A second experiment sutdied the desaturation, elongation and composition of FAs in hepatocytes from fish fed either a control diet or a diet supplemented with TTA when they were incubated with either [1- 14C]18:1 n-9 or [1- 14C]20:4 n-3. The rate of elongation of [1- 14C]18:1 n-9 to 20:1 n-9, was twice as high in hepatocytes from fish fed the control diet than it was in hepatocytes from fish fed the TTA diet, at both temperatures. The amount of [1- 14C]20:4 n-3 converted to 22:6 n-3 was approximately the same in hepatocytes from the two dietary groups, but there was a tendency to a higher production of 22:6 n-3 at the lower temperature. Oxidation of [1- 14C]18:1 n-9 to acid soluble products and CO2 was approximately ten times higher in hepatocytes kept at 5 oC than it was in those kept at 12 oC, and the main oxidation products formed were acetate, oxaloacetate and malate.
Pr. august 2005:
NaTural ASA, Corina Moya-Falcòn, Postboks 165, 1325 Lysaker
Besøksadresse: Strandveien 15
Norsk artikkelsammendrag
Publikasjon I beskriver hvordan to ulike lipidkilder, henholdsvis fiskeolje (FO) og rapsolje (RO), i fôret til Atlantisk laks (Salmo salar) påvirker hepatocytters kapasitet til å oksidere, elongere, desaturere og forestre [1-14C]18:1 n-9, [1-14C]20:3 n-6 og [1-14C]20:4 n-3. Radioaktivt merket 18:1 n-9 ble hovedsakelig forestret i cellulært triacylglycerol (TAG), mens de flerumettede fettsyrene [1-14C]20:3 n-6 og [1-14C]20:4 n-3 først og fremst ble forestret i cellulære fosfolipider (PL). Mer av elongeringsproduktet [1-14C]20:1 n-9 ble dannet fra 18:1 n-9, og mer av desaturerings- og elongeringsproduktene 22:5 n-6 og 22:6 n-3 ble dannet fra [1-14C]20:3 n-6 og [1-14C]20:4 n-3 i RO hepatocytter enn i FO hepatocytter. Resultatene våre viser at omdanningen av 20:4 n-3 og 20:3 n-6 til de lengre fettsyrene 22:6 n-3 og 22:5 n-6 og elongeringen av 18:1 n-9 til 20:1 n-9 økes i hepatocytter fra Atlantisk laks ved fôring med RO. Videre undersøkte vi om økt tilsetting av [1-14C]18:1 n-9 til dyrkingsmediet ville påvirke hepatocyttenes kapasitet til å oksidere 18:1 n-9. Våre data viser at kapasiteten til å oksidere 18:1 n-9 øker med økende eksogene nivåer av 18:1 n-9.
Publikasjon II beskriver hvorledes lipidsammensetning og lever og tarm morfologi i Atlantisk laks påvirkes av vanntemperatur og økende nivåer av soyaolje (SO) i fôret. Fisk fôret med SO hadde en høyere prosentandel av 18:2 n-6 og 18:1 n-9 i TAG-fraksjonene i lever og tarm, enn fisk fôret med 100% FO. Dette var tilfelle ved begge vanntemperaturer. I tillegg var prosentandelen av 20:5 n-3 og 22:6 n-3 betraktelig lavere, mens prosentandelen av 20:4 n-6 og 20:4 n-3 var høyere i PL-fraksjonene i både lever og tarm i SO fôret fisk. Det var en høyere grad av fettakkumulering i både tarm og lever ved 5oC enn ved 12oC. Fôret påvirket ikke fettinnhold i tarm, i motsetning til hva som ble funnet i lever: Fisk fôret med 100% SO hadde en høyere grad av fettakkumulering i leveren enn fisk fôret med 100% FO ved 5oC. Årsaken til den høyere fettakkumuleringen var hovedsakelig en høyere akkumulering av 18:2 n-6 og 18:1 n-9 i lever hos fisk fôret med SO.
Publikasjon III beskriver hvorledes tilsetting av 3-thia fettsyre (TTA) i fôret til Atlantisk laks påvirker fiskens vekst, fôrutnyttelse og fettsyresammensetning. Fiskens vekt ved forsøksstart var 86 g, og den tredoblet vekten i løpet av forsøksperioden på 8 uker. Resultatene våre viste videre at den spesifikke vekstraten avtok med økende dose av TTA i fôret, mens dødeligheten økte. Den mitokondrielle ß-oksidasjons-kapasiteten i leveren hos fisk fôret med TTA var ca. 2 ganger høyere enn hos kontrollfisk. Prosentandelen av n-3 fettsyrer, spesielt 22:6 n-3, økte hos fisk fôret med TTA, mnes prosentandelen av de mettede fettsyrene 14:0 og 16:0 i PL-fraksjonene i gjeller og hjerte avtok. Summen av monoumettede fettsyrer i PL- og TAG-fraksjonene fra lever var signifikant høyere i fisk fôret med TTA. TTA ble hovedsakelig inkorportert i PL. To katabolske produkter av TTA (sulfoksider av TTA) ble identifisert, og disse produktene var det spesielt mye av i nyren. TTA-tilsetning i fôret hadde ingen signifikant effekt på aktiviteten til det membran-bundne enzymet Na+, K+-ATPase.
Publikasjon IV beskriver effekten av TTA og temperatur på ß-oksidasjons-kapasitet, desaturering, elongering og fettsyre-sammensetning i hepatocytter fra Atlantisk laks. I et forsøk undersøkte vi aktiviteten til det peroxisomale ß-oksidasjons-enzymet acyl-CoA oxidase (ACO), samt inkorporeringen av TTA i ulike PL-klasser etter korttids-inkubasjon (48 timer) ved 5 oC og 12 oC. Lakse-hepatocytter i kultur ble inkubert uten TTA eller med 0.8 mM TTA. Resultatene våre viste at TTA ble inkorporert i de fire PL-klassene fosfatidylcholin, fosfatidyletanolamin, fosfatidylinositol og fosfatidylserin. TTA ble først og fremst forestret med 18:1, 16:1, 20:4 og 22:6 i fosfolipidene. TTA, samt lav temperatur, induserte ACO-aktiviteten. I et annet forsøk ble hepatocytter fra fisk fôret med enten et kontroll-fôr eller et fôr tilsatt TTA inkubert med enten [1-14C]18:1 n-9 eller [1-14C]20:4 n-3. Resultatene viste at elongerings-hastigheten av [1-14C]18:1 n-9 til 20:1 n-9, var dobbelt så høy i hepatocytter fra fisk fôret med kontroll-fôr enn den var i hepatocytter fra fisk fôret med TTA. Dette var tilfelle ved begge temperaturer. Mengden av [1-14C]20:4 n-3 som ble omdannet til 22:6 n-3 var den samme i hepatocytter fra de to fôr-gruppene, men det var en tendens til høyere produksjon av 22:6 n-3 ved den laveste temperaturen. Oksidasjon av [1-14C]18:1 n-9 til syreløselige produkter og CO2 var ca. 10 ganger høyere i hepatocytter dyrket ved 5 oC enn ved 12 oC, og de dominerende oksidasjons-produktene som ble dannet var acetat, oxaloacetat og malat.
Til toppen
Publisert: 01.12.08
Oppdatert: 06.01.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap