Doktoravhandling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, viser at kuas øyne kan fortelle om hennes emosjonelle tilstand. Halvt lukkede øyne viser tilfredshet, mens vidåpne øyne tyder på frustrasjon eller frykt, og i noen tilfeller en sterk positiv forventning. Dette kan sammen med andre atferdsuttrykk bli et viktig verktøy for å bedømme velferdsnivået hos kuer i norske fjøs.
Økt fokus på dyrevelferd i samfunnet stiller krav om bedre indikatorer som kan si noe om velferdsnivået hos et dyr. Velferdsindikatorene må testes ut slik at vi kan være rimelig sikre på at de faktisk reflekterer viktige aspekter ved velferden. Samtidig må disse velferdsindikatorene være greie å bruke for bonden, dyreeieren eller dyreverninspektører.
I en avhandling for dr.scient.-graden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap presenterer Agnethe-Irén Sandem en rekke studier av hvordan kuas øyne kan gi informasjon om hennes emosjonelle tilstand. Hun har registrert kuas responser i ulike situasjoner som innebærer frustrasjon, tilfredshet eller positiv forventning om et gode. Det viste seg snart at hvor åpent øyet var avhang klart av den emosjonelle situasjonen. Når kua mottar stimuli hun ønsker, for eksempel mat eller hennes egen kalv, er øyet halvt gjenlukket og svært lite av det hvite i øyet synes. Blir kua sterkt emosjonelt engasjert, er øyet mer vidåpent og mye av det hvite synes. Dette kan skje både i positive situasjoner, som forventning om å få en god porsjon kraftfôr, og i negative situasjoner med sterk frustrasjon eller frykt, som når kalven tas fra kua, når kua ikke får tak i fôr hun ser, eller når hun utsettes for en paraply som raskt åpnes foran henne. For å kunne skille mellom positive og negative emosjoner, må en i tillegg se på kuas atferd. Frustrerte kuer viser oftere aggresjoner, rauting eller stereotyp atferd. I forsøk med frustrasjoner ble til slutt diazepam gitt i tillegg. Dette beroligende medikamentet førte til at øyet ble mer normalt, noe som styrker antakelsen om at et vidåpent øye kan ha sammenheng med frustrasjon eller frykt.
Torsdag 20. januar kl. 12.15 forsvarer Sandem avhandlingen ”Emotional welfare indicators in cattle” i auditorium H-185, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Det oppgitte emnet for prøveforelesningen er ”Sosialt miljø for husdyr - kostnader og fordeler for enkeltindividet”. Bedømmelseskomiteen er en ren kvinnekomité bestående av seniorforsker PhD Margit Bak Jensen, Danmarks Jordbrugsforskning, universitetslektor agr.dr. Margaretha Rundgren, Sveriges lantbruksuniversitet, og forsker dr.scient. Inger-Lise Andersen, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.
Agnethe-Irén Sandem er fra Spydeberg og ble utdannet cand.scient. i etologi (atferdsbiologi) ved NLH i 1998. Samme år ble hun tilsatt som stipendiat ved NLH. Hovedveileder har vært professor Bjarne O. Braastad.
