| Navigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Doktorgrad på skjelettdeformiteter
Forsker Harald Takle, Nofima MarinIntensiv produksjon av matdyr som laks, kylling og storfe baserer seg på at produsentene skal oppnå ønsket slaktevekt innen kortest mulig tid. Veksthastighet økes gjennom avl, samt optimalisering av dyrenes tilgang og sammensetning av fòr og oppvekstvilkår.
I lakseoppdrett er det blant annet vanlig å øke vanntemperaturen i tidlige livsstadier for å øke veksthastigheten.
Utfordringene for både landbruks- og akvakulturnæringen er at et ensidig fokus på rask vekst har medført at produksjonsdyrene er mer utsatt for å utvikle lidelser som for eksempel sirkulasjonsforstyrrelser og skjelettdeformiteter.
Elisabeth Ytteborg
Foto: Janne Brodin
Temperatureksponering som modell
Høy vanntemperatur i tidlig livsfase har lenge vært kjent som en av de viktigste faktorene for utvikling av deformerte ryggvirvler hos Atlantisk laks (Salmo salar), men patogenesen har til nå vært lite studert. Elisabeth Ytteborg har i sitt doktorgradsarbeid hos Nofima brukt temperatureksponering som modell for å studere utviklingen av fusjonerte ryggvirvler.
Prosjektet har vært en del av et større platform prosjekt på deformiteter ledet av Seniorforsker Grete Bæverfjord og finansiert av Norges Forskningsråd (NFR: 172483_S40). Hovedveileder for arbeidet har vært Forsker Harald Takle.
Ulike temperaturregimer i forsøket
I hovedforsøket ble Atlantisk laks eksponert for to ulike temperaturregimer; Et høytemperatur-regime, med rogn som gikk på 10°C frem til startfòring og deretter 16°C fram til ca 60g størrelse, sammenlignet med et kontroll-regime som gikk på 6°C frem til startfôring og deretter 10°C.
Ved hjelp av røntgenscreening ble ryggvirvlene inndelt i fire grupper, rangert fra normal til deformert. 20 spesifikke gener med sentrale roller i signalveiene for bein- og bruskutvikling er plukket ut til molekylære analyser. Disse genene regulerer bl.a. differensiering av stamceller til osteoblaster (beinceller), chondrocytter (bruskceller), og osteoclaster (beinnedbrytende celler).
Nye funn gir økt forståelse
Resultatene viser at temperaturindusert rask vekst fører til en mykere beinstruktur, trolig som en følge av redusert mRNA produksjon av gener involvert i mineralisering. Osteoblastaktivitet er generelt mindre hos fisk fra høy temperatur, og remodellering og ossifisering av bein er redusert. Forsøk på å forsterke ryggsøylen gjennom økt bruskaktivitet viste seg å ikke være tilstrekkelig da mer enn 30 % av individene på høy temperatur utviklet deformiteter.
Ved å undersøke to ulike stadier av fusjonsprosessen fant vi at fusjonsforløpet innebærer strukturelle og molekylære forandringer i både brusk, bein og notochord. Sentralt i prosessen er osteoblaster med forstyrret cellesyklus, chondrocytter med endret modningsmønster og et skift fra endochondral til transchondroid ossifisering. ISH viste i tillegg et økt antall celler som uttrykte en blanding av markører normalt spesifikke for enten osteoblaster eller chondrocytter. Studiet viser til nye molekylære funn i fusjonsprosessen og bidrar til en økt forståelsen av temperaturinduserte deformiteter hos Atlantisk laks. Den nye kunnskapen vil være et viktig verktøy i laksenæringens arbeidet med å optimalisere fôrsammensetning og produksjonsbetingelser slik at en begrenser innslaget av deformiteter til et minimum.
Elisabeth Ytteborg disputerer ved IHA fredag 25. juni kl. 12.15.
Tittel på avhandlingen er: Morfologisk og molekylær karakterisering av utvikling av virvelfusjoner hos Atlantisk laks.
Emne forelesning: Control of musculoskeletal growth and development in terrestrial farm animals - with a consideration of enhanced performance and production diseases.
Oppdatert: 14.07.10
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap