| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Edison Rodrigo Serrano Gutiérrez disputerte 27. april 2011
Ane Gro Siri SkjelfjordBiologiske responser i regnbueørret (Oncorynchus mykiss) etter fôring med frø fra lupiner og quinolizidine alkaloider
Sammendrag fra avhandlingen - PhD thesis 2011:18
Bruken av lupiner som proteinkilde i fôr til laksefisk er begrenset på grunn av innholdet av quinolizidine alkaloider, hvor de viktigste er lupinin og spartein. Målet for disse studiene var å bestemme effektene av fôr med høyt innhold av hvite lupiner (Lupinus albus) og virkningen av å tilsette lupinin og spartein på vekst, fôringsvariabler og vevshistologi hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), og å fastslå toleransenivå og akutt giftighetsnivå av disse alkaloidene.
I et første forsøk fikk liten regnbueørret ekstrudert fôr som inneholdt høye nivåer av hele hvite lupinfrø (30, 40 og 50 %) i 84 dager. Fisk fôret med hvite lupiner viste samme vekst, fôrfaktor og overlevelse som fisk fôret med kontrollfôret (diett basert på LT-fiskemel), uavhengig av lupinnivå. Nivået av lupiner hadde ikke signifikant virkning (P>0.05) på sammensetningen av hel fisk, lever- og tarrnhistologi, eller fordøyelighet av næringsstoffer. Fettsyreprofilen av muskel og vekten av leveren i forhold til kroppsvekt var imidlertid svakt påvirket (P<0.05) av lupinnivåer over 30 % i fôret.
De to følgende forsøk var dose respons-studier med lupinin og spartein i fôr til regnbueørret. Fisk ble fôret ekstrudert fiskemelsbaserte dietter som inneholdt 0, 50, 75, 100, 250, 500, 1.000, 5.000 mg lupinin kg-l og 0, 50, 100, 250, 500, 1.000, 2.500, og 5.000 mg spartein kg-1 i henholdsvis 60 og 62 dager. Resultatene viste en polynom reduksjon i fôrinntak og vekst som følge av økende doser av lupinin og spartein i fôret. Toleransenivået av lupinin og spartein med hensyn til vekst og fôrinntak var opp til 100 mg kg-1 fôr. Kroppssammensetningen hos fiskene varierte ikke mellom de ulike behandlingene. Nedbrytning av glykogen og fettlagre i hepatocyttene ble observert ved de høyeste nivåene av både lupinin og spartein. Dette var sannsynligvis relatert til et meget lavt fôrinntak. Ingen morfologiske forandringer ble observert i nyre, hjerte, milt eller i tarmvev.
Disse resultatene viser at både lupinin og spartein har en sterk negativ effekt på smakelighet, som igjen reduserer fôrinntak, vekst og fôrutnyttelse ved høye nivåer. Disse alkaloidene medførte likevel ikke noen alvorlig kortsiktig risiko for helsen til regnbueørret. Derfor vil høye nivåer av lupin-varianter som inneholder mindre enn 200 mg alkaloider kg-1 ikke påvirke smakeligheten av fôret eller svekke helsen. Disse resultatene vil gjøre det mulig for planteforedlere å produsere lupiner som inneholder 10 ganger mer quinolizidine alkaloider enn dagens jordbruksmessig krevende varianter av søt lupin som for det meste er dyrket.
Oppdatert: 10.06.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap