| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Elin Hallenstvedt disputerte 11. februar 2011
Ane Gro Siri SkjelfjordEffekt av fettsyresammensetning i fôrfett og kjønn på svinekjøttkvalitet
Sammendrag fra avhandlingen - PhD thesis 2011:04
Norge er en stor fiskerinasjon og har tradisjonelt brukt fisk og biprodukter av fisk i fôr til enmaga dyr, grisen som intet unntak. Fisk og biprodukter av fisk er gode kilder til essensielle aminosyrer, gunstige fettsyrer, vitaminer og som mineralkilde. Utvidet bruk har imidlertid forårsaket negative effekter på svinekjøttkvalitet i form av dårlig spekkfasthet og uønska smak og lukt. De siste anbefalinger knytta til fôr, for de fleste griser i Norge, har vært: ingen bruk av fisk eller biprodukter av fisk i fôr til slaktegris, maksimum IVP 57/FEn og 200 mg vitamin E/kg. Disse begrensningene har utfordret optimering av svinefôr. Det overordna målet med denne avhandlinga var å evaluere effekten av ulik fettsyresammensetning i fôr, fettnivå i fôr og kjønnseffekten (råner og purker) på sensorisk, teknologisk og ernæringsmessig kvalitet av svinekjøtt.
Tre fôringsforsøk blei gjennomført med råner og purker av rasekryssingen [(norsk landsvin x yorkshire) x (duroc)]. Grisene blei individuelt og restriktivt fôra. Fettkilder som blei brukt var soyaolje, palmekjerneolje og fiskeolje. Forsøksfôra varierte i jodtallsprodukt (31 til 118), nivå av tilsatt fiskeolje i prosent (0, 0,48, 0,25, 0,52, 0,72 og 3) og fettnivået i prosent av tørrstoff (2,92 opp til 9,6). Produktene som blei testa sensorisk var ribbe, medisterkaker, svinekoteletter, side og nakke. Ribbe, svinekoteletter og råstoff til medisterkaker var kort tids fryselagra ved -20 °C i 3 måneder, og side og nakke blei kort tids fryselagra i henholdsvis 2 og 4 måneder, ved -80 °C. Alle produktene blei testa sensorisk etter kort tids fryselagring. Lang tids fryselagra ribbe, koteletter og medisterkaker var pakka i poser og fryselagra ved -20 °C for ytterligere 6 måneder for ribbe og koteletter, og medisterkaker i 7 måneder. Fettsyresammensetningen blei målt i nakkefettet (ytre og indre lag), ryggspekk (ytre og indre lag) fra P2, i nøytrale lipider og fosfolipider fra M. longissimus dorsi (LD). Spekkfasthet og farge, samt kjøttfarge blei vurdert.
Resultatene i denne avhandlinga viser at fettsyresammensetningen i spekk, indre og ytre lag, i nøytrale lipider og fosfolipider i LD gjenspeilte fettsyresammensetningen i fôret. Fôring med lavfettfôr så ut til å forsterke de novo syntesen av fettsyrer og ga en høy andel SFA og MUFA, særlig C18:1. Griser fôra med lavfettfôr hadde lavt innhold av svært lange n-3 fettsyrer, men C22:5n-3 var den som utpekte seg i spekk og i nøytralt fett i LD. Fôr med soyaolje, det vil si høyt jodtallsprodukt, økte andelen C18:2n-6. Disse grisene hadde også lavt innhold av de svært lange n-3 fettsyrene og fremdeles var C22:5n-3 den viktigste. Ved å bruke fiskeolje, med høyt innhold av de svært lange n-3 fettsyrene, blei det funnet en betydelig økning i C20:5n-3, C22:5n-3 og C22:6n-3 i spekk og nøytrale lipider i LD, noe som indikerer en høyere ernæringsmessig kvalitet. Økt fettmengde i fôret, ved mer tilsatt fett, i kombinasjon med fiskeolje ga forbedra inkorporering av de svært lange n-3 fettsyrene i både spekk og nøytralt fett i LD.
Videre viste resultatene at det er mulig å bruke fiskeolje og høyt innhold av PUFA i fôr til slaktegris uten reduksjon i de sensoriske egenskapene som lukt og smak etter kort tids fryselagring. Etter lang tids fryselagring var ribbe, medisterkaker og side upåvirket av høyt PUFA eller opp til 0,7 % fiskeolje i fôret. Koteletter fra gris fôret med det høyeste innholdet av PUFA hadde etter lang tids fryselagring noe mer harsk og intensiv lukt og smak. Sider fra griser fôret med det nest høyeste nivå av fiskeolje (0,5 %) ga ingen negativ smak eller lukt. Side fra gris gitt det høyeste fiskeoljenivået viste små tendenser til økt fiskeoljesmak. Først etter gjenoppvarming ga gruppa med det høyeste fiskeoljenivået i fôret mer smak og lukt av fiskeolje i tillegg til en harsk smak og lukt.
Jodtallsproduktet i fôr påvirka spekkfastheten; jo høyere jodtallsprodukt jo dårligere spekkfasthet. Fettfargen var mindre påvirket av jodtallsproduktet og fettsyresammensetningen i fôret.
Fosfolipider hadde som forventa høyt innhold av PUFA, men blei også påvirka av fettsyresammensetningen i fôret. Både lavfett- og soyaolje-fôra griser viste høyere prosent av C20:4n-6 enn griser som blei gitt fiskeolje. Dette indikerer en utstrakt elongering og desaturering av C18:2n-6. Griser fôra med lite fett eller soyaolje hadde også lavt innhold av de svært lange n-3 fettsyrene i motsetning til griser fôra med fiskeolje. Ved å tilsette de svært lange n-3 fettsyrene i fôret blei de også inkorporert i fosfolipidene; nå med C20:5n-3 og C22:6n-3 som de mest fremtredende.
Kjønn hadde innvirkning på fettsyresammensetningen. Råner hadde høyere PUFA innhold og lavere innhold av MUFA enn purker. Prosentandelen av C18:1 var lavere i råner, noe som tyder på en redusert delta-9-desaturase aktivitet sammenliknet med purker.
Det kan konkluderes med at det er mulig å endre fettsyresammensetningen i svinekjøtt mot sunnere produkter uten reduksjon i de viktigste sensoriske egenskapene. Ved lang fryselagringstid eller gjenoppvarming må det imidlertid være stor oppmerksomhet på mulige harskningsproblemer.
Publisert: 01.06.11
Oppdatert: 10.06.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap