En stresset ”fiskemor” kan påvirke avkommet sitt negativt
Liv Lønne Dille
Kan det miljøet en ”fiskemor” har levd i like før gyting ha noe innvirkning på avkommets utvikling og egenskaper? Resultater tyder på det. Prenatalt stress kan defineres som stress opplevd av et kjønnsmodent/drektig mordyr som kan virke inn på avkommets utvikling. Hos pattedyr er det vist at prenatalt stressede avkom har økt dødelighet, nedsatt vekst og svekket immunfunksjon. Videre har de redusert læringsevne, nedsatt utforsknings- og lekatferd, samt suboptimal seksuell og maternal atferd. Evnen til å takle stressende eller belastende situasjoner kan også bli påvirket.
I tillegg er også morfologiske parametere vist seg å kunne affekteres av prenatalt stress; en forøket forekomst av morfologiske avvik er dokumentert hos prenatalt stressede avkom. Med tanke på fisk har man forholdsvis god kunnskap om hvordan stress influerer spesifikke reproduktive mekanismer, men det finnes relativt få studier som undersøker hvorvidt stress erfart av kjønnsmoden hunnfisk påvirker avkommets karakterer.
Deformert laks
Foto: Trygve Poppe
De fleste organismer, både planter og dyr, er forholdsvis symmetriske. Utviklingsmessig stabilitet reflekterer en organismes evne til å opprettholde stabil utvikling under gitte miljømessige og genetiske betingelser. Mål på utviklingsmessig ustabilitet inkluderer grad av fluktuerende asymmetri (FA), samt frekvens av fenotypiske avvik. Fluktuerende asymmetri (FA) defineres som små, tilfeldige avvik fra kroppslig symmetri i ellers normalt bilateralt symmetriske karakterer. Med fenotypiske avvik menes relativt store avvik i forhold til morfologisk norm, og disse er relativt sjeldne. De kan allikevel forekomme i større grad i enkelte miljøer, for eksempel innen kommersiell fiskeoppdrett, hvor et stort problem er en økende grad av misdannelser hos fisken, blant annet i skjelett, hode, skjell, sidelinje og indre organer. Dersom en organisme er asymmetrisk eller misdannet, kan dette skyldes at stresseksponering under utviklingen har ført til at energien som skulle blitt brukt på å danne et perfekt symmetrisk utseende i stedet har gått med på å takle stresset. Generelt kan en si at ’alle dårlige ting’ følger asymmetri. Asymmetriske og deformerte individ har redusert overlevelse, lav vekst og fruktbarhet, redusert immunforsvar, samt nedsatt konkurranseevne, økt fryktsomhet og økt forekomst av atferdsmessige anomalier. Morfologiske avvik impliserer derfor redusert velferd samtidig som deformert fisk i tillegg er av redusert økonomisk verdi. Følgelig er det ønskelig å minimere forekomsten av disse. En rekke faktorer innen oppdrettsnæringa har vist seg kunne føre til avvikende morfologi, men det maternale aspektet er viet minimal oppmerksomhet.
Innen kommersiell fiskeoppdrett eksponeres fisk i alle livsstadier for en rekke akutte og kroniske stressorer, i tillegg til at stamfisken regelmessig håndteres i forbindelse med kjønnsmodning og stryking. Stresset hunnfisk vil kunne ha et forøket nivå av stresshormoner i blodet, som kan gjenspeiles i eggene hennes. Kortisol er et stresshormon som man antar kan påvirke avkommets egenskaper. Man vet allerede at det foreligger en korrelasjon mellom foreldredyrenes nivå av hormoner i blod og kjønnsprodukter, spørsmålet er i hvilken grad og på hvilken måte mordyrets stresshormoner påvirker utviklingen til hennes avkom. Vårt arbeid er en del av et større prosjekt på velferd hos fisk i oppdrett der både Fiskeriforskning i Tromsø, Havforskningsinstituttet i Bergen og vi ved UMB er med. Vi ønsket å undersøke konsekvenser av prenatalt stress hos oppdrettslaks, samt å studere hvordan en ytterligere miljøbelastning, her modellert ved en tidlig episode med temperaturstress, påvirker utfallet av prenatalt stress. En av hovedmålsetningene var å undersøke hvorvidt prenatalt stress påvirker forekomst av misdannelser hos avkommet, i tillegg til at vi studerte parametere som dødelighet, vekst og atferd.
For å simulere prenatalt stress ble kortisol implantert i hunnlaks seks dager før stryking. Avkommet ble så fulgt i ett år. Resultatene viser at avkom fra ’stressede’ mødre hadde høy dødelighet, redusert kroppslengde og liten plommesekk ved klekking. De hadde redusert vekst i tidlige livsfaser, mens dette ble betydelig kompensert for senere i livet. Videre hadde avkom fra kortisolimplanterte mødre gjennom hele perioden redusert utviklingsmessig stabilitet, manifestert gjennom en økt forekomst både av ulike misdannelser, og økt grad av fluktuerende asymmetri. De hadde også nedsatt evne til å takle en ytterligere stressor. Et atferdsstudie viste videre at prenatalt stressede avkom hadde redusert aktivitet ved flytting til et ukjent miljø, hvilket kan indikere økt fryktsomhet hos disse. Disse funnene viser at maternale hormoner kan ha en signifikant innvirkning på avkommets utvikling og egenskaper hos oppdrettslaks, noe som er interessant både fra et grunnleggende ståsted, men også med tanke på mer anvendte problemstillinger innen intensiv akvakultur.
