Jakt- og sportshunder er langdistanseløpere som forbruker mye energi gjennom flere timers løping hver dag og gjerne over flere dager. Ved IHA undersøkes det hvor mye energi en hund forbruker under ulike løpsbetingelser. Fuglehunder har vært brukt i forsøkene og energiforbruket blir målt under praktisk vinterjakt, løping i springer med sykkel og løping på tredemølle.
Hund i det fri
Foto: Even Bergseng
Resultatene skal gi grunnlag for å gi en optimal sammensetning av fôrets energikonsentrasjon og energifordeling mellom hovednæringsstoffene. En vet at hunder er i stand til å utnytte fett som energikilde på en effektiv måte under løping, mens f.eks mennesker trenger karbohydrater som hovedenergikilde.
Metoden som brukes for å måle energiforbruket har vært ved hjelp av markører som injiseres i hundene i små mengder før treningen starter. Disse markørene, som er isotoper av hydrogen (deuterium 2H) og oksygen (18O) vil blande seg med vannet i kroppen og vil bli skilt ut i sammen med det. Dette gir mulighet for å måle karbondioksid produksjonen som er et indirekte mål på energimengden som forbrukes. Isotopene vil elimineres fra kroppen i takt med energiforbruket. Ved å ta ut prøver av plasma etter injisering av isotopene og etter avsluttet løping noen dager senere kan utskillingen bestemmes og energiforbruket beregnes. Metoden gir også mulighet for å måle vannomsetningen hos hunden slik at en kan beregne vannbehovet hos hunden. Vannbehovet hos hunder er stort under fysisk trening og det er viktig å sørge for nok vann. Behovet er større ved høye temperaturer, men selv under vintertrening ser man at hunder spiser snø mens de løper.
Ved fri løping har hundene vært utstyrt med GPSer som med relativt stor nøyaktighet kan måle hvor langt hundene har løpt i horisontalplanet. GPSene som bare veier 80 g, blir plassert i små lommer på dekkenet. Foreløpige resultater viser at fuglehunder under vinterjakt løper fra 6-12 km pr time avhengig av hundens jaktlyst, terrengets topografi og snøforhold. Hensikten med å sammenligne energiforbruk ved fri løping og løping under mer kontrollerte forhold som f.eks på tredemølle er å få et bilde av om GPS målingene gir det samme resultat pr løpt distanse. Under friløping kan energiforbruket være høyere enn distansen tilsier ved GPS-målinger siden hunden kan ha fysisk aktivitet uten at det blir registrert som bevegelse. Dessuten vil naturligvis utetemperatur og snøforhold påvirke energiforbruket i tillegg til løpt distanse.
Foreløpige resultater fra vinterjakt viser at energiforbruket pr dag med tre timers løping økte to til tre ganger avhengig av løpt distanse. Hunden som løpt lengst, omkring 30 km i løpet av de tre timene, økte energiforbruket fra 3300 kJ pr dag ved normal aktivitet til 8800 kJ pr dag. For å dekke energibehovet uten å miste kroppsvekt er det derfor sannsynlig at det vil være fordelaktig med et fôr med høy energikonsentrasjon. Et vanlig hundefôr (tørrfôr) inneholder omkring 12 000 kJ pr kg. Hunden veide 14 kg og den må spise omkring 0,75 kg tørt eller omkring 2 kg våt av et slikt fôr for å dekke energibehovet. Dette kan være problematisk å få i seg så store mengder tilsvarende 5 % av kroppsvekt som tørt fôr eller omkring 14 % av kroppsvekt som våtfôr. Et mer energirikt fôr med høyere fettinnhold (24 000 kJ/kg ) vil lettere tilfredstille energibehovet siden fôr mengden da blir halvert.
Data omkring vannbehov og effekter av trening på fordøyelighet vil bli undersøkt i det videre arbeid i prosjektet.
