| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Fassill Bekele Ambaye disputerte 12. november 2010
Ane Gro Siri SkjelfjordUtvikling og evaluering av 4-veis kryssing for hønseproduksjon i det sørlige Etiopia
På landsbygda i Etiopia domineres det tradisjonelle hønseholdet av gamle landraser. De utgjør et vesentlig bidrag til Iivsgrunnlaget for bøndene, både som en viktig animalsk proteinkilde ved forsyninger av kjøtt og egg til familien, men og som inntektskilde og økonomisk reserve, samt sysselsetting av landløse bønder og kvinner. Landrasene har ord på seg for å ha verdifulle genetiske egenskaper slik som å være godt tilpasset marginale forhold og å ha stor resistens mot lokale sjukdommer og parasitter, men samtidig har de lav avdrått når gjelder egg- og kjøttproduksjon. Til tross for landrasenes store utbredelse og betydning, er det gjort lite forskning eller utviklingsarbeid på dem. Landrasenes produktivitet forventes å ha et potensial for forbedring ikke bare genetisk, men også ved endret driftspraksis.
Studien som presenteres her ble gjennomført i Etiopia. En populasjon ble dannet ved å krysse to landraser og to importerte kommersielle høneraser. Den etablerte 4-veiskrysningen forventes å produsere mer egg og kjøtt under de rådende forhold på landsbygda enn landrasene. Videre var det forventet at de overlevde bedre enn de rene eksotiske linjene selv om dødeligheten var høy. De to landrasene som ble benyttet som farlinjer i den første krysningen var Naked Neck (N), en type med fjørløs hals, samt den hvite typen Netch (W). De to importerte rasene (morlinjer) var den egyptiske Fayoumi (F) og en tyngre kommersiell rase, Rhode Island Red (R). De rene importerte Iinjene ble testet både i en testingsstasjon på et landbruksuniversitet og på landsbygda med kvinnelige bønder under marginale forhold. En lokal landrase (Sidancho) ble testet hos de samme bøndene samtidig med de to importerte Iinjene. Første generasjon (F1) var etter kryssing mellom R (♀) og W(♂) og mellom F (♀) og N (♂). Disse to kryssingene ble bare testet på teststasjonen. Neste generasjon (F2) ble dannet ved å krysse RW og FN resiprokt og disse ble testet både på stasjonen og hos bøndene. Egenskaper som ble undersøkt var mortalitet, eggproduksjon og -kvalitet, tilvekst og levende vekt.
Samspillseffekter mellom genotype og miljø ble observert i det første forsøket for de importerte rene linjene som ble testet i begge driftsformene: på stasjonen og på landsbygda. F ga høyere produksjon enn R på stasjonen, men på landsbygda ble forskjellen mye større, selv om produksjonsnivået var lågere. F hadde høyere eggproduksjon og overlevelsesgrad i begge driftsformene, mens R veide mer og la større egg. Ingen signifikante forskjeller ble observert mellom F1-kryssingene i de fleste egenskapene som ble registrert på stasjonen. Det ble heller ikke registrert noen forskjeller mellom de resiproke kryssingene i F2. F2-hønene startet å legge egg tidligere under landsbygdforhold enn på stasjonen og la dermed flere egg i den tidlige verpeperioden. Forholdet var motsatt når det gjaldt eggproduksjon i siste del av verpeperioden hvor høns på stasjonen la flere egg enn de som var på landsbygda. Antall døde kyllinger var færre på landsbygda enn på stasjonen sannsynligvis som en følge av oppdrettsbokser med halm som de daggamle kyllingene fikk tilgang til hos bøndene. Voksne dyr hadde imidlertid høyere mortalitet i landsbygda enn på stasjonen, hovedsakelig på grunn av predasjon og sjukdom. Men når F2-dyr ble sammenliknet med Sidancho under landsbygdforhold la F2-hønene sitt første egg nesten 2 måneder tidligere enn Sidancho, antall egg økte med 35 % og hønene var 100 g tyngre.
Man konkluderer derfor med at produktiviteten til landrasene under landsbygdforhold kan forbedres ved innkryssing av eksotiske Iinjer og slik oppnå økt eggproduksjon, og derigjennom bedre livsgrunnlaget til bøndene. Det diskuteres om dette bør skje ved kryssingsavl eller ved introduksjon av syntetisk linje. I alle fall bør genetisk forbedring gå hand i hand med bedre driftspraksis som bedre hus, bedre fôr og sjukdomskontroll, slik at kyllingene får uttrykke sitt genetiske potensial. Endelig tilrås det å teste ut flere linjer samtidig som økonomiske analyser utføres slik at den best mulige linjekombinasjonen kan velges for både landsbygdforhold og under små-skala hønsehold i urbane strøk.
Oppdatert: 19.11.10
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap