Fettsyrer i mjølk. Er det forskjeller mellom regioner?
Liv Lønne Dille
Det er kjent at mjølk produsert på beite har gunstigere fettsyresammensetning i forhold til vår helse, enn mjølk produsert på tradisjonell inneforing. Forholdet mellom fettsyrene i mjølkefettet er bl.a. påvirket av fettinnhold og sammensetning av fettsyrene i beiteplantene.
Undersøkelser viser bl.a. at kløver og raigras pga høyt innhold av gunstige fettsyrer, har gunstig virkning på sammensetningen av fettsyrene i mjølkefettet. Det er også indikasjoner på at klimatiske forhold som temperatur og lysintensitet virker inn på fettsyresammensetningen i mjølka, dels ved å påvirke den botaniske sammensetningen av beitet og dels ved å påvirke fettsyresammensetningen i beiteplantene. Disse spørsmåla ble belyst i NFR- prosjektet ”Optimal mjølk; Forprosjekt om optimal produksjon av mjølk med høg kvalitet på beite i ulike regioner” som nylig er avsluttet.
Melkeglass
Foto: Liv Lønne Dille
I prosjektet ble det tatt ut mjølkeprøver av tankbiler fra tre klimatisk forskjellige steder: Finnøy, Os og Alta samt Senter for husdyrforsøk, UMB, Ås. Undersøkelsen varte fra midten av juni til begynnelsen av november 2004. Alle mjølkeprøvene ble analysert for fettsyresammensetning.
Det var ingen signifikante forskjeller mellom regioner for de korte og mellomlange mettede fettsyrene. Numerisk var innholdet av de kortkjedede fettsyrer rangert fra høyest til lavest innhold: Ås, Finnøy, Os, Alta. Innholdet av de fleste langkjedede fettsyrene viste en signifikant effekt av region. Mjølka fra Alta hadde høyest innhold av oljesyre og totale momoumettede fettsyrer mens mjølka fra Ås hadde høyest innhold av linolsyre, linolensyre og totale flerumettede fettsyrer. Finnøy hadde høyest innhold av konjugert linolsyre (CLA) i melka med 1,21 g/100g totale fettsyrer. Alta hadde lavest med 0,87 g CLA/100g totale fettsyrer. Dette var et forprosjekt med begrenset omfang. Vi har derfor ikke nok informasjon til å forklare de påviste forskjellene i fettsyresammensetningen i mjølka mellom regionene, og om forskjellene gir grunnlag for å si at den ernæringsmessige kvaliteten på mjølka er forskjellig mellom regioner.
