Fistelkuene med hull i magen

Janne Karin Brodin

I et fjøs på UMB har vi noen kuer som er litt annerledes enn kuer flest. Det er fistelkuene, 12-14 stykker av slaget. Disse kuene har et hull inn i vomma som er stort nok til å kunne stikke hånden inn i. Hullet gir forskere og studenter unik mulighet til å studere det som foregår inne i kua.

Vi har hatt fistelkuer siden begynnelsen av 1980 tallet og de har gjennom tidene blant annet bidratt til å optimalisere fôring, redusere utslipp av nitrogen, produsere mjølk med gunstigere fettsammensetning enn vanlig melk og det aller nyeste, bidra til forskningen med tanke på å redusere utslipp av metangass fra husdyrbruk.

Sommeridyll Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Fra gras til menneskeføde
For å omdanne gras til mjølk har kua hjelp av mikroorganismer (mikrober) som lever i vomma. Uten hjelp av disse mikrobene ville graset vært ufordøyelig, akkurat som det er for oss mennesker. De viktigste mikrobene er bakterier og protozoer. Bakteriene er svært små og finnes i et antall av omkring 1000 milliarder pr. liter vominnhold. Protozoene er større enn bakterier og finnes i et antall av omkring 100 millioner pr. liter vominnhold.

Les mer om kuas fordøyelse

Vomma ”det sorte hull”
Vår kunnskap om det som skjer inne i vomma var tidligere svært begrenset. Det å lage en fistel inn i vomma har gitt nye muligheter. Gjennom hullet kan prøver av fôr tas ut eller settes inn. Ved å regulere det kua spiser, bruke de mulighetene fistelen gir og samle opp og gjøre analyser av det som kommer ut i andre enden i form av gjødsel og urin har forskere og studenter en unik mulighet til å studere omsetningen av fôret. Vomfistelen er laget i myk gummi og har et lokk som kan åpnes.

Vomma er full av fôr Foto: Janne Brodin

Lokket er tatt av, og fôrprøver kan tas ut eller settes inn Foto: Janne Brodin

Gjør fistelen vondt?
Hadde kua fått velge hadde den sikkert valgt å ikke ha en fistel. Under operasjonen hvor fistelen settes inn er kua våken og står på egne bein. Den får en likegladsprøyte og lokalbedøvelse og den merker ingenting.

I de første dagene etter operasjonen får den smertestillende medisin. Når såret etter operasjonen har grodd er imidlertid fistelen ikke til særlig plage.

Fistelku i fri utfoldelse Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Om sommeren er fistelkuene på minst åtte ukers ”ferie” ute på beite sammen med andre vanlig kyr på UMB området. Fistelkua spiser, skiter og får kalver på samme måte som andre kyr og mjølker normale mengder mjølk. Fistelen blir vasket og stelt hver dag, også når de er ute på beite.

Rengjøring av vomfistel Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

I fistelkufjøset Foto: Janne Brodin

Er dette nødvendig?
Det viktige spørsmålet er om forskningen som blir utført med fistelkyrene rettferdiggjør bruken av dem. Det vil det selvsagt være ulike oppfattninger om.

Fistelkuene har blant annet bidratt til:

Redusert utslipp av nitrogen
Fistelkuene har en stor del av æren for et system for proteinvurdering til drøvtyggere som ble innført for noen år siden. Det har gjort at kua er betydelig mer miljøvennlig ved at den har redusert sitt utslipp av nitrogen.
Et sunnere melkefett
Forskerne har med grunnlag i forskning med fistelkuene kommet fram til en sammensetning av kufôret som gir et sunnere melkefett.
Les om Melkerevolusjon av UMB forskere
Ny kunnskap om klimagasser
Ved hjelp av fistelkuene er vi i stand til å måle utslipp av klimagassen metan, og derigjennom prøve å finne frem til et fôr som er mest mulig miljøvennlig.
Les om:
Internasjonal klimaforskning ved IHA

Målemetode for utslipp av klimagassen metan fra storfe

Innslag om forskning på metangassutslipp fra drøtyggere på Østlandssendingen 2. desember 2009

Insacco poser med fôr settes inn i vomma til bestemte tider og bestemte tidsrom. Posene er laget av et spesielt materiale og på en slik måte at fordøyelsesbakteriene i vomma kommer inn i posen. Fordøyd fôr forsvinner fra posen, mens ufordøyd fôr forblir i posen. Fôret i posene før og etter innsett analyseres. Hensikten med insacco metoden er å etterligne fordøyelsen i vomma. Foto: Janne Brodin

Studenter i gang med læring om kuas fire mager Foto: Ukjent

Kenneth Elvebakk Foto: Janne Brodin

Filmskaperen Kenneth Elvebakk ble så nyskjerrig og fasinert av fistelkuene våre at han laget en dokumentarfilm om dem
"3269 Dagros, med vindu i magen".

Den 25 minutter lange filmen blir vist til besøkende i forbindelse med omvisning på instituttet og Senter for husdyrforsøk.

Oppdatert: 03.12.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Tlf: +47 64 96 51 00
E-post:iha@umb.no

Webansvarlig: Janne Karin Brodin