Etter mange år hvor gamle norske storferaser har vært på vikende front i forhold til den vanlige mjølkekua Norsk Rødt Fe (NRF) er interessen for gamle storferaser på vei tilbake. Imidlertid er det behov for å børste støv av gammel og fremskaffe ny kunnskap for å få til en bærekraftig bruk av disse gamle tradisjonsrike rasene.
Det var først på 1980 tallet at arbeidet med å ta vare på husdyrgenetiske ressurser startet i Norge og verden for øvrig. Bruk av inseminering med gamle storferaser økte. Den utrydningstruede rasen Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN) er den største av de norske rasene. Nettopp denne rasen sammen med rasen NRF var utgangspunktet i et doktorgradsarbeid hvor hensikten var å finne raseforskjeller med hensyn på beitepreferanser, beiteatferd og produksjonseffektivitet.
Mer lek I sitt doktorgradsarbeid har Nina Hovden Sæther studert beiteatferd og beitepreferanser på et semi-naturlig fjellbeite ved to forskjellige setre som hadde ulik plantesammensetninger og vegetasjonstyper. Det viste seg at NRF kyrne hadde et lavere aktivitetsnivå enn STN, og at STN kyrne brukte mer tid på å leke.
Nina Hovden Sæther og et eksemplar av STN
Foto: Hanne Sickel
I artsrik vegetasjon på fjellgrunn beitet de to rasene stort sett på samme type vegetasjon. Ved beite på mindre næringsrik jordsmonn var det forskjell ved at NRF kyrne valgte å beite i de områdene som hadde mer næringsrik vegetasjon enn det STN foretrakk.
Produksjonsforskjeller I produksjonsstudiet som varte over tre innendørs fôrsesonger viste det seg at STN kyrne melket 52% av melkemengden til NRF, veide 78 % av kroppsvekten og tok opp 65 % av omsettelig energi pr dag sammenlignet med NRF. STN hadde høyere proteinprosent i mjølk, men det var ingen forskjell i fettprosent mellom rasene. Det var heller ingen forskjell for energibalanse, men NRF hadde høyere energieffektivitet, som viser at NRF posisjonerer mer fôrenergi til melk enn det STN gjør.
Resultatene som har kommet frem i prosjektet har gitt økt kunnskap om egenskaper ved STN og NRF som kan ha betydning i fremtidig bruk av rasene med hensyn på beiting, atferd og biologisk effektivitet (enegieffektivitet). Dette er viktig for alvsfaget, for bærekraftig avl, for biologiske aspekter av husdyravlen og for å forstå effekter av seleksjon på andre egenskaper.
Sidet Trønder og Nordlandsfe
Foto: Janne Brodin
Bevaringsarbeid Nina Sæther som er fra Skiptvet i Østfold har i 20 år vært en sentral person og pådriver for bevaringsarbeidet med gamle husdyrraser i Norge. Før hun begynte på doktorgardsstudiet jobbet hun med praktiske bevaringstiltak for gamle raser ved norsk landbruksmuseum, og etter doktorgradsperioden har hun arbeidet ved Norsk Genressurssenter. Sæther har mye av æren for at bevaringsarbeidet i Norge er blant de ledende i Europa.
Disputasen finner sted fredag 11. desember kl 12.15 ved IHA. Avhandlingens tittel er: Forskjeller i beitepreferanser, adferd og produksjonseffektivitet mellom STN og NRF / Differences in grazing preferences, behaviour and production efficiency between two cattle breed.
Emne for forelesning er: Classification systems and indicators to evaluate breed endangerment level - a critical review.
Professor Odd Vangen, IHA og seniorrådgiver Erling Fimland, Norsk Genressurssenter har vært veiledere for Sæther.
Disputasen finner sted fredag 11. desember kl 12.15 ved IHA.
Avhandlingens tittel er: Forskjeller i beitepreferanser, adferd og produksjonseffektivitet mellom STN og NRF / Differences in grazing preferences, behaviour and production efficiency between two cattle breed.
Emne for forelesning er: Classification systems and indicators to evaluate breed endangerment level - a critical review.
Professor Odd Vangen, IHA og seniorrådgiver Erling Fimland, Norsk Genressurssenter har vært veiledere for Sæther.
I følge avlslaget for STN stammer Sidet Trønderfe og Nordlandsfe fra det gamle, opprinnelige feet i Trøndelag og Nord-Norge. Det var flere lokale varianter som etter hvert inngikk i STN. Blant annet Rørosfe, Trysilfe, Snåsafe, Nordlandsfe og Finnmarksfe
