| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Hanne Fjerdingby Olsen disputerte 17. juni 2011
Ane Gro Siri SkjelfjordGenetisk variasjon og forvaltning av de særnorske hesterasene
Sammendrag fra avhandlingen - PhD thesis 2011:05
De norske hesterasene møter sterk markedskonkurranse fra importerte og spesialiserte raser. Samtidig utfordres de på nedgang i populasjonsstørrelsen (spesielt fjordhest, dølehest og nordlandshest/lyngshest), med risiko for rask innavlsøkning. Dette gir behov for oppbygging av kunnskap rundt akkumulering av slektskap i populasjonene og langsiktige avlsplaner, med avlsmål som tar hensyn til fremtidens bruk av hesterasene, samt seleksjonsverktøy som ivaretar genetisk variasjon.
Den første studien kartla genetisk variasjon hos dølehest og nordlandshest/lyngshest, ved bruk av slektskapsdata. Studien avdekket et svært ulikt historisk bilde av innavlsutviklingen i disse to rasene, blant annet på grunn av import av travere og nordsvensk hest på dølehest. Det fantes indikasjoner på 'maximum avoidance of inbreeding' hos nordlandshest/lyngshest. Begge populasjonene ansees for å ha utfordringer knyttet til innavlsøkning og det anbefales å benytte seleksjon med optimale bidrag i fremtiden.
Den andre studien var en simulering av de små, norske hestepopulasjonene med hensyn på effekten av ulike tiltak, på effektiv populasjonsstørrelse. Hovedresultatene viste at en i hver av rasene bør sikre minst 200 fødte og registrerte føll per år, med en stor andel avkom etter unge fedre. Å utelate seleksjon i disse populasjonene hadde bare liten betydning på effektiv populasjonsstørrelse.
I den tredje studien validerte en ulike modeller for bruk i avlsverdibestemmelse for travprestasjon hos nord-svensk og norsk kaldblodstraver. Den eksisterende bivariate lineære tilnærmingen, med startstatus og inntjening som egenskaper, ble sammenliknet med en terskel-lineær modell og en univariat modell for inntjening. Startstatus fremsto som sterkt påvirket av slektskap, hvilket resulterte i en høy arvegrad, høy genetisk korrelasjon med inntjening og sannsynlig en oppskalert genetisk trend for inntjening. Den eksisterende bivariate tilnærmingen anbefales fortsatt på grunn av mest nøyaktig prediksjon av inntjening, samt at det ikke var mulig å diskriminere mellom modellene med hensyn på genetisk trend.
Den fjerde studien beskriver hvordan en kan benytte seleksjon med optimale bidrag og programvaren Gencont i avlsarbeidet hos nordsvensk og norsk kaldblodstraver. Studien anbefaler at seleksjon med optimale bidrag benyttes som et dynamisk seleksjonsverktøy, for å sikre rekruttering av unge hingster, men også for å utrangere eldre hingstcr som allerede har fått et høyt genetisk bidrag i populasjonen.
Oppdatert: 21.06.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap