Tetradesyltioeddiksyre (TTA) - en funksjonell fôringrediens til atlantisk laks (Salmo Salar L.): vekst, kjønnsmodning og helse
Oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar L.) blir satt i sjøen til ulike tider av året. Uavhengig av tidspunkt for utsett i sjø gjennomgår laksen en periode kjennetegnet ved redusert appetitt, fôrutnyttelse, vekstrate, kondisjonsfaktor, fettinnhold i muskel og retensjon av fett første vår i sjø (artikkel I). I tillegg kan slike perioder med lav ytelse også være en utløsende faktor for utbrudd av sykdommer, som infeksiøs pankreas nekrose (IPN) (artikkel III) og hjerte- og skjelettmuskel betennelse (HSMB) (artikkel IV). Den midlertidige nedgangen i fettinnhold i muskel om våren kan være forårsaket av et høyere behov for tilgjengelig energi enn hva som oppnås ved et tradisjonelt laksefôr. I denne avhandlingen er tetradecylthioacetic acid (TTA) brukt i fôr til både 1+ og 0+ oppdrettslaks første vår i sjø, for å øke kapasiteten for fettsyreoksidasjon i muskel. I motsetning til andre forsøk med TTA i fiskefôr var idéen i dette arbeidet å bruke fôr tilsatt et lavt nivå av TTA og kun i korte perioder, hvor laksen muligens trenger mer energi.
Tilskudd av TTA i fôret gav en signifikant reduksjon i frekvensen av kjønnsmodne hanner av 1+ atlantisk laks første høst i sjø. Sammenlignet med kontrollfôret hadde TTA-fôret laks bare en tredjedel så mange kjønnsmodne hanner (0,6% versus 1,8%) (artikkel II). Sluttvekta i forsøket var ikke påvirket. TTA reduserte mengde fett i muskel om våren. Effekten på kjønnsmodning kan sannsynligvis være en konsekvens av redusert energistatus på denne tiden og at denne ble for lav til å starte modningsprosessen.
I et forsøk med vårutsatt smolt (1+) brøt det ut naturlig IPN åtte uker etter sjøutsett. Relativ prosent overlevelse for fisk fôret TTA i sjøvann var 70% sammenlignet med gruppene uten tilsetning, med en signifikant redusert dødelighet fra 7,8% til 2,3% (artikkel III). Nivået av klorid i plasma ble redusert etter fôring med TTA og varierte i takt med IPN dødelighet, noe som kan indikere at fisk fôret med TTA hadde økt osmoreguleringskapasitet. Etter fôring med TTA ble det også observert mindre fett og et høyere nivå av mitokondriell beta-oksidasjon i hvit muskel, noe som indikerer at TTA kan ha resultert i en omfordeling av fettsyrer i fôret fra lagring til energiproduksjon. I likhet med effekten på overlevelse ved IPN-utbrudd ble det funnet signifikant redusert dødelighet ved et naturlig utbrudd av HSMB i 0+ smolt fôret med TTA. Dødeligheten var redusert fra 4,7% i fisk som ble gitt et fôr uten tilsetning, til 2,5% i grupper fôret med TTA-tilsetning (artikkel IV). Sammenlignet med kontrollfisken hadde fisk fôret TTA en oppregulering av flere gener involvert i lipidmetabolismen (Peroksisom-proliferator aktivert reseptor (PPAR) alfa og beta, carnitin palmitoyl transferase I (CPT I) og acyl-CoA oksidase (ACO)), målt i ventrikkel. Samtidig ble ureainnholdet i plasma funnet å være lavere i fisk fôret TTA. Sett under ett tyder dette på at effekten på overlevelse delvis kan skyldes en endret metabolsk balanse, med bedre proteinkonservering på grunn av økt nedbrytning av lipider. I tillegg viste fisk som tidligere var fôret med TTA høyere vekstrate gjennom sykdomsperioden, sammenlignet med kontrollgruppen.
TTA viser seg å ha en rekke biologiske og fysiologiske effekter i laks som igjen fører til bedre motstandsdyktighet mot sykdommer som IPN og HSMB, redusert kjønnsmodning og like bra eller bedre vekst. Avhandlingen synliggjør viktigheten av å utvikle funksjonelle ingredienser til fiskefôr i moderne fiskeoppdrett for å oppnå bedre vekst, redusert andel tidlig kjønnsmodning og bedre helse.
