Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap [Sidekart] [Kontakt] Animal and Aquacultural Sciences
Tekststørrelse.

Hovedsiden IHA

Forskning
- Temasider
- Forskningsprosjekter
- Publikasjoner
- Husdyrforsøksmøtet
- APC
- Cigene

Studier ved IHA

Forskerutdanning
- PhD studenter
- PhD avhandlinger

Andre IHA sider
- Kurs/seminarer

Om oss
- Ansatte
- Om IHA
- Organisasjon
- Styret
- Administrasjonen
- Årsmelding
- Faggrupper
- Fistelkuene

Samarbeidspartnere

Tekniske tjenester
- Labanalyser - priser
- Stoffskifteavdelingen
- Datatomografen

Fôrtabellen

For barn og ungdom

Kontakt oss
Husdyr- og akvakulturvitenskap

Hjerteproblemer og personlighetsforskjeller hos stresset fisk

Janne Karin Brodin

Stress kan føre til skade på viktige biologiske systemer i kroppen og føre til sykdom. Hvor stor skade stresset gir avhenger av individets evne til å mestre stress og kroppens reaksjon på stresset.


Ida Beitnes Johansen
Ida Beitnes Johansen Foto: Janne Brodin

Biologiske systemer som sentralnervesystemet og det kardiovaskulære systemet (hjerte blodåre systemet) kan påvirkes negativt av stress. Doktorgradsarbeidet til stipendiat Ida Beitnes Johansen, som hun forsvarte 18. mars 2011, viser at fisk som produserer mye av stresshormonet kortisol har en større stressreaksjon enn fisk med lav kortisol produksjon.

Hormonet kortisol produseres i binyrene ved stress og viser seg å være involvert i de fleste stress-relaterte sykdommer både hos mennesker, fisk og andre dyr. Evnen til å produsere stresshormonet er veldig arvelig.


Fisk med forskjellig produksjon av stresshormon
I et forskningsprogram er det utviklet to stammer av regnbueørret hvor den ene stammen reagerer mye mer på stress enn den andre. Fiskestammene produserer forskjellig nivå med kortiso når de utsettes for stress. Beitnes Johansen brukte de to fiskestammene til å gjennomføre en serie studier. Hun har studert atferdsmessige, fysiologisk-anatomiske, og molekylære reaksjoner på stress.


Forskjell i atferd
Resultatene viser at fisk med liten reaksjon på stress ofte er sosialt dominante, de har rutinedannende atferd og baserer seg mye på innlært informasjon, om for eksempel informasjon om hvor de kan finne mat. Fisken har også et økt utykk for en type kortisol-reseptorer eller mottakere i hjernen som er viktig for læring og hukommelse.

Fisk som er følsomme for stress og produserer mer kortisol viser seg å ha mer fleksibel atferd og tilpasser atferden etter forholdene. Ulik grad av nydannelse av nerveceller i hjernen viser seg også å være viktig for denne variasjonen i læring, hukommelse, og rutinedannelse.

Større hjerter
Det viste seg også at fisk med arvelig høy kortisol-respons hadde større hjerter. Funnene er gjort i samarbeid med en gruppe spesialister på hjertesvikt ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Resultatene er veldig likt det som skjer hos mennesker med hjerte-kar problemer.

Resultatene viser at det er en stor sammenheng mellom variasjon i atferd, stress-respons og organfunksjoner ved påvirkning av stress.

 

 



Oppdatert: 13.04.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Tlf: +47 64 96 51 00
Faks: +47 64 96 51 01
E-post:iha@umb.no

Webansvarlig: Janne Karin Brodin

 
Emneord

- Akvakultur
- Forskning