| Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Husdyr- og akvakulturvitenskap |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Ingeborg Pedersen disputerte 10. juni 2011
Ane Gro Siri SkjelfjordDyreassisterte intervensjoner med husdyr ved klinisk depresjon
Sammendrag fra avhandlingen - PhD Thesis 2011:25
Depresjon er et omfattende helseproblem og for det enkelte menneske forårsaker den redusert helse og nedsatt livskvalitet. For samfunnet er depresjon forbundet med omfattende kostnader særlig på grunn av redusert arbeidsdeltakelse. I psykisk helsearbeid er det behov for mange ulike behandlingsopplegg og terapeutiske intervensjoner ved depresjon. Grønn omsorg brukes i dag som et samlebegrep for ulike intervensjoner som gjennomføres på ordinære gårdsbruk der det felles formålet er å fremme helse og livskvalitet for deltakerne. Det sosiale samværet på gården er viktig i forhold til opplevelse av sosial støtte, og deltakelse i arbeidsoppgaver legger til rette for opplevelse av mestring. I tillegg til kontakt med dyr er dette faktorer som er vist å være positive for mental helse. Grønn omsorg og dyreassisterte intervensjoner med husdyr kan derfor fungere som en terapeutisk intervensjon og slik være en tilleggstjeneste innen psykisk helsearbeid.
Hovedformålet med studien var å undersøke endring i mental helse av en 12 ukers intervensjon med arbeid og kontakt med husdyr for mennesker med klinisk depresjon. Intervensjonen besto i å delta sammen med gårdbrukeren på ordinære arbeidsoppgaver i forbindelse med fjøsstellet to ganger i uka. Totalt 11 gårdsbruk i 6 ulike fylker deltok. Alle hadde melkeproduksjon som hovednæring. 29 deltakere med klinisk depresjon ble rekruttert til studien, de ble randomisert til intervensjon eller til en ventelistekontrollgruppe som fikk tilbud om intervensjonen seks måneder senere. Deltakerne fylte ut standardiserte skjema som målte depresjon, angst og mestringstro. Dette ble gjort ved rekruttering, ved start, og etter 4 og 8 uker av intervensjonen. Skjemaene ble også utfylt ved avslutning og 3 måneder etter at intervensjonen var avsluttet. Alle deltakere fortsatte sin ordinære behandling mens de deltok i studien.
Et formål med studien var å undersøke sammenhengen mellom tid brukt på ulike arbeidsoppgaver, kontakt med dyr og gårdbruker, og endring i mental helse. Fjorten deltakere ble filmet gjennom et helt fjøsstell en gang til tidlig og en gang sent i løpet av intervensjonen på gården. Tid brukt på de ulike aktivitetene ble korrelert mot endring i angst, depresjon og mestringstro. Åtte deltakere var med på et dybdeintervju i etterkant av intervensjonen. Formålet med intervjuet var å få innsikt i deltakernes erfaringer med intervensjonen og hva de opplevde som viktige elementer på gården i forhold til egen mental helse.
I intervensjonsgruppen var det en signifikant reduksjon i depresjon fra rekruttering til slutt, det var også en signifikant økning i mestringstro og en tilnærmet signifikant reduksjon i angst. Det var ingen signifikante endringer i kontrollgruppen. Når en sammenlignet de to gruppene var det ingen signifikante forskjeller i endring verken for skåre i depresjon, angst eller mestringstro. Seks deltakere i intervensjonsgruppen og en deltaker i kontrollgruppen viste en klinisk signifikant bedring.
Videostudien viste at det var en signifikant sammenheng mellom det å gjøre mye av arbeidsoppgaver som melking og flytting av dyr og nedgang i depresjon og angst. Det å gjøre arbeidsoppgaver som skraping av båser og pussing av dyr viste ikke den samme positive sammenhengen. Intervjuene viste at viktige opplevelser var å være med i en ordinær arbeidssituasjon der en var en vanlig kollega som var verdsatt og nyttig. Samtidig var det viktig for deltakerne at gårdbrukeren viste forståelse for at de kunne ha dårlige dager. Denne tosidigheten ble tatt hensyn til blant annet via fleksibiliteten som var i intervensjonen.
Resultatene i studien indikerer at intervensjonen kan være fordelaktig for undergrupper av deltakere. Det var en sammenheng mellom arbeidsoppgaver som kan defineres som komplekse og utfordrende og en nedgang i depresjon og angst. Dette indikerer at deltakere som gjennom intervensjonen utviklet nye ferdigheter og opplevde mestring hadde størst positiv endring i mental helse. Dette støttes også av intervjuene der mestringsopplevelser var en viktig faktor for deltakerne.
Oppdatert: 21.06.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap