Myostatinmutasjoner i norsk sau / Mutations in the myostatin (MSTN) gene in Norwegian sheep
To mutasjoner er identifisert i myostatingenet (MSTN) hos norsk sau. Den ene er en delesjon av en enkelt guaninbase (G) i cDNA posisjon 960 (c.960deIG), og den andre er en insersjon av en enkelt adeninbase (A) i cDNA posisjon 120 (c.120insA). I tillegg har Clop og medarbeidere funnet en mutasjon i 3' -UTR hos Texel som danner et illegitimt bindingssete for mikroRNA (c.2360G>A). Denne mutasjonen segregerer også i norsk sau. Hittil har c.960delG mutasjonen bare blitt påvist i norsk kvit sau (NKS), c.120insA mutasjonen har bare blitt funnet i spælsau, mens c.2360G>A forekommer i begge raser - men frekvensen i NKS er langt høyere enn i spælsau. Ingen dyr som er homozygote for en av mutasjonene har vært bærere av de andre, noe som indikerer at de tilhører ulike haplotyper.
Mutasjonen c.120insA forårsaker en leserammefeil fra og med aminosyreposisjon (as posisjon) 40 og ender i et prematurt stoppkodon i as posisjon 49. Mutasjonen c.960delG forårsaker en leserammefeil fra og med as posisjon 320 og ender i et prematurt stoppkodon i as posisjon 359. Siden den funksjonelle delen av proteinet består av aminosyreposisjonene 267-375, produserer ikke individer som er homozygote for c.120insA eller c.960delG et funksjonelt myostatinprotein. Studier har vist at dyr som er homozygote for c.2360G>A mutasjonen har omtrent en tredel av normalt nivå av sirkulerende myostatinprotein.
Effekten av c.960delG og c.2360G>A hos NKS ble undersøkt i et feltforsøk. Begge mutasjoner reduserte feithet og økte muskelmassen i lammeslakt, men effekten av leserammemutasjonen (c.960deIG) var mer uttalt enn effekten av 3' -UTR mutasjonen (c.2360G>A). Lam som var homozygote for c.960delG mutasjonen vokste saktere enn de andre MSTN-genotypene og hadde redusert overlevelserate, men slaktene var de magreste og mest kjøttfulle. Hos lam som var heterozygote for begge MSTN-mutasjonene var det hyppigere behov for fødselshjelp, noe som samsvarer med en signifikant høyere fødselsvekt i denne gruppa. Begge genotypegruppene som er mest kjøttfulle og har minst fett er dermed utsatte for uønska bieffekter. For fruktbarhetsegenskapene ble det ikke funnet statistisk signifikante effekter av genotypegruppe.
På grunnlag av resultatene fra dette feltforsøket, vedtok Avlsrådet for sau i 2008 å genteste alle værer for myostatinmutasjonene før de endelig godkjennes for semin, og å slakte alle værer som er bærere av c.120insA eller c.960deIG.
Frekvensen av c.2360G>A mutasjonen har siden 1990 økt betraktelig blant NKS-seminværene. At indeksene fra 1991 har blitt beregnet ved hjelp av en BLUP dyremodell og at EUROP-klassifisering av slakt ble innført i 1996 er trolig sterkt medvirkende årsaker til denne utviklingen. Trolig vil c.2360G>A fikseres i løpet av noen få generasjoner, dersom dagens seleksjonspress opprettholdes.
Seleksjon innebærer en fare for uønska bieffekter, enten grunnet allelet det selekteres for eller alleler i nærheten som haiker med den foretrukne haplotypen. Det ville ikke ha vært så enkelt å avdekke de negative effektene av c.960delG mutasjonen, dersom mutasjonen ikke hadde blitt karakterisert på molekylært nivå. Det gjorde det mulig å danne forsøksgrupper med definerte genotyper. Kunnskapen på gennivå øker raskt og kan vanskeliggjøre husdyravl i framtida, ganske enkelt fordi vi da vil vite mer om de biologiske konsekvensene av de genetiske endringene.
