Ingjerd Dønnem disputerte 1. desember 2010

Ane Gro Siri Skjelfjord

Grassurfôr av høg kvalitet til mjølkegeit- effekt på energibalanse, mjølkeytelse og mjølkekvalitet

Hovedmålet med denne avhandlingen har vært å undersøke effekten av surfôr av høg kvalitet, høsta på et tidlig utviklingsstadium, på energiopptak, energibalanse, mjølkeytelse og kvalitet. Det var også av interesse å undersøke samspillet mellom to ulike kraftfôrnivå og surfôrets høstetid på disse parametrene. Det ble utført to forsøk som ga grunnlag for tre artikler.

I det første forsøket ble 18 geiter fôra grassurfôr høsta på tre ulike utviklingstrinn i førsteslåtten, kombinert med to ulike kraftfôrnivå i "cyclic change-over" design. Geitene ble gruppert inn i 3 blokker ut fra hvilket hold de var i rett etter kjeing: dårlig, medium eller høgt. Forsøket pågikk de 18 første ukene i laktasjonen. Artikkel I evaluerte effekten av næringsverdien og fordøyeligheten av surfôret på geitenes fôropptak og mjølkeproduksjon. Ved å øke surfôrets fordøyelighet økte fôropptak og mjølkeytelse. Økt energiopptak på grunn av økt fordøyelighet av surfôret ga høgere mjølkeytelse enn økt energiopptak på grunn av økt kraftfôrnivå. Utnytting av næringsstoffene til mjølkeproduksjon økte med utsatt høstetid. I det samme forsøket ble energibalanse og mjølkekvalitet hos geitene evaluert (Artikkel II). Kalkulert energibalanse gikk ned og innholdet av ikke-esterifiserte fettsyrer (NEFA) i serum økte med redusert energiopptak. Konsentrasjonen av frie fettsyrer (FFA) i mjølka var høgest ved den høgeste kraftfôrmengden. I løpet av de første 18 ukene i laktasjonen var en høg energibalanse korrelert med høgt innhold av FFA i mjølka og en dårlig smakskvalitet. Geiter i dårlig hold ved kjeing hadde en høgere FFA konsentrasjon i mjølka utover i forsøket enn geiter i godt hold ved kjeing.

I det andre forsøket var målet å undersøke endringer i geitas energistatus gjennom tidlig- og midtlaktasjon ved fôring av rasjoner med ulik energikonsentrasjon, og se dette i forhold til mjølkekvalitet (Artikkel III). Forsøksfôret var grassurfôr høsta på to ulike utviklingstrinn i førsteslåtten kombinert med to ulike kraftfôrnivå. Energistatus fra laktasjonsuke 2 til 18 ble kartlagt ved å måle endringer i kroppssammensetning, ved hjelp av datatomograf, energibalanse og blodparametre. Etter innefôringsperioden ble mjølkeytelse og sammensetning målt to ganger på fjellbeite. Gjennom innefôringsperioden var det kun geitene som fikk rasjonen med lavest energikonsentrasjon som mobiliserte av kroppsfettet. De andre geitene hadde høgt nok energiopptak til å avleire kroppsfett gjennom disse 16 ukene. Konsentrasjonen av FFA økte med økt energiopptak.

Konklusjonene fra denne studien er at å forbedre fordøyeligheten av surfôret ved høsting på et tidlig utviklingstrinn øker energiopptak, energibalanse og mjølkeproduksjon. Studien viser også at det er mulig å fôre geiter de første 18 ukene av laktasjonen med nok energi til å unngå fettmobilisering. Likevel, fôring til en positiv energibalanse hadde ingen positiv effekt på mjølkekvaliteten. Resultatene tyder på at når et høgt næringsopptak øker både mjølkeproduksjon og kroppsfettreserver, øker også lipolyseaktiviteten i mjølka.

Oppdatert: 06.12.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Tlf: +47 64 96 51 00
Faks: +47 64 96 51 01
E-post:iha@umb.no

Webansvarlig: Janne Karin Brodin

Emneord

- Forskning
- Husdyrernæring
- Naturvitenskap
- Småfe
- Utdanning