Kartlegging av genetiske faktorer som påvirker rånesmak
Eli Grindflek
Om noen år vil det sannsynligvis bli forbudt å kastere hanngris. Det er derfor behov for å kartlegge og utvikle andre muligheter for å unngå uønsket rånelukt og rånesmak på kjøttet.
Maren Moe
Foto: Janne Brodin
Gjennom sitt doktorgradsarbeid presenterer stipendiat Maren Moe ulike studier av genetikken som er involvert i rånesmaken
Produksjon av ukastrert hanngris er gunstig for kjøttproduksjonen fordi hanngris har bedre fôrutnyttelse og slaktekvalitet sammenlignet med kastrater.
Ukastrert hanngris gir imidlertid en uønsket lukt og smak på kjøttet, kalt rånesmak. På grunn av dette er det i de aller fleste land vanlig praksis å kastrere alle hanngriser til kjøttproduksjon, noe som ikke er heldig verken økonomisk eller dyrevernsmessig. I Norge vil kastrering sannsynligvis bli forbudt i nær framtid og det er derfor nødvendig med alternative metoder for å redusere rånesmak. Rånesmak er primært forårsaket av høye nivåer av androstenon og/eller skatol i fett. Androstenon er et feromon som produseres i testikkel og degraderes i lever, mens skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Begge disse komponentene påvirkes i stor grad av genetiske faktorer og avl er derfor i utgangspunktet en realistisk måte å redusere rånesmak på. Ufordelaktige sammenhenger mellom rånesmakskomponenter og reproduksjonsegenskaper kan imidlertid påvirke fruktbarheten til grisene. Før man starter genetisk seleksjon er det derfor viktig å forstå den komplekse genetikken som kontrollerer rånesmak.
Beskrivelse av genetikken rundt rånesmaken I dette Dr. gradsarbeidet presenteres ulike genetiske studier som alle har hatt som mål å beskrive et bedre bilde av genetikken involvert i regulering av nivå av androstenon og skatol, og i særdeleshet androstenon siden denne komponenten har det relativt største nivået i norske svinepopoulasjoner. Det ble gjort omfattende studier for å kartlegge genekspresjonsprofiler i testikkel og lever fra råner med ekstremt høyt og lavt nivå av androstenon. Videre ble mutasjoner i arvestoffet (SNPer) fra kandidatgener analysert med hensyn på nivå av rånesmakskomponenter (androstenon og skatol) og hormoner relatert til reproduksjon (testosteron, østrogener). I tillegg ble kandidaten uttrykket av noen valgte proteiner i råner med ekstreme androstenonnivåer i fett og effekten av hormoner på ekspresjon av et protein som er involvert i nedbrytning av androstenon.
I genekspresjonsstudiene og assosiasjonsstudiet brukes renrasede råner fra Norsk Landsvin og Duroc. Genekspresjonsprofilene i testikkel viste at gener som er involvert i syntese av hormoner, binding av jernatomer, og elektrontransport er spesielt viktige for produksjon av androstenon. I lever var gener relatert til fase I fase II nedbrytning av androstenon forskjellig uttrykt med hensyn på androstenonnivå. Et stort antall gener som koder for transkripsjonsfaktorer var forskjellig uttrykt både i testikkel og lever. SNPer ble identifisert i kandidatgener og genotypet i over 2800 råner. SNPene ble analysert i forhold til nivå av androstenon og skatol, i tillegg til testosteron og andre kjønnsrelaterte komponenter. SNPer i 6 gener hadde sammenheng med nivå av rånesmakskomponenter uten å ha signifikant innvirkning på nivå av de andre kjønnshormonene.
Økt forståelse av årsaker til rånesmak Dette Dr. gradsarbeidet er et viktig bidrag for å øke forståelsen av den komplekse genetikken som forårsaker variasjon i rånesmak, dvs. nivå av androstenon og skatol. Det er kartlagt nye gener og biokjemiske reaksjonsveier involvert i utvikling av androstenon, i tillegg til at tidligere publiserte resultater er bekreftet. Studiet er også sannsynlig det første av sitt slag som presenterer gener som påvirker nivået av androstenone og skatol uten samtidig å påvirke testosteron og andre kjønnsrelaterte komponenter. Økt forståelse av de bakenforliggende genetiske årsakene til rånesmak, samt deteksjon av gener som påvirker rånesmak uten samtidig å påvirke de nevnte reproduksjonsfaktorene, vil være av stor nytte. Dette gjelder både som bakgrunn for videre studier på egenskapen nasjonalt og internasjonalt, og for sikker implementering av egenskapen i avlsarbeidet.
Stipendiat Maren Moe er 30 år, og kommer fra Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Hun avla sin Cand. Scient grad innen molekylærbiologi ved UMB i 2002.
Maren Moe avlegger sin doktorgrad ved UMB fredag 21. november 2008. Professor Sigbjørn Lien har vært veileder for Moe, og forsker Eli Grindflek, Norsvin har vært assisterende veileder. Norsvin og Norges Forskningsråd har vært finansieringskilder til stipendiatstillingen.
Avhandlingens tittel: Kartlegging av genetiske faktorer som påvirker rånesmak.
Avhandlingens engelske tittel: Genetics of boar taint.
Emne for forelesning / Prescribed subject of the trial lecture : Application of molecular genetic tools to improve meat quality.
Tid og sted: Fredag 21. november kl 12:15 Auditorium H185, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Veiledere : Professor Sigbjørn Lien, IHA Assisterende veileder: Forsker Eli Grindflek, Norsvin / IHA
Bedømmelseskomité: Assitant professor Galia Zamaratskaia, Swedish University of Agricultural Sciences, Uppsala Spesialveterinær Bente Fredriksen, Animalia Oslo Professor Odd Vangen, IHA
