Stortinget har vedtatt et forbud mot kastrering av gris som skal gjelde fra 1. januar 2009. Dette vil medføre store utfordringer for norsk svineproduksjon, da hanngriser ofte er forbundet med rånelukt og rånesmak på kjøttet. Det settes nå i gang flere forskningsprosjekter fra ulike fagmiljøer for å se på hva som kan gjøres for å unngå dette.
Som kjent har Stortinget vedtatt et forbud mot kastrering av gris, som skal gjelde fra 1. januar 2009. Dette gir store utfordringer for norsk svineproduksjon, da hanngris ofte er forbundet med rånelukt og tilhørende rånesmak på kjøttet som blir produsert. Rånelukt skyldes hovedsakelig androstenon og skatol. Androstenon er et steroidhormon som er når beslektet med grisenes kjønnsmodningshormon, og skatol er et nedbrytningsprodukt som dannes når aminosyra tryprofan omsettes i baktarmen. Det er nå i gang flere forskningsprosjekter i ulike fagmiljøer for å forsøke å løse disse utfordringene, fordelt på fagområder som genetikk, påvisningsmetoder, fôring, grisehusmiljø og anvendelse av kjøtt fra råner. Forskergruppe produktkvalitet samarbeider her med Fagsenteret for kjøtt i et prosjekt der en skal se på effekten av noen utvalgte, praktisk gjennomførbare tiltak innen fôring, drift og miljø som kan påvirke innhold av skatol og androstenon i slakt fra ukastrert hanngris.
Prosjektet er en kombinasjon av stasjonsforsøk utført under kontrollerte betingelser, og med feltforsøk der en tester ut tiltak som har vist lovende resultater i tidligere forsøk. Prosjektet vil berøre forskjellige fôringsstrategier (bruk av ulike organiske syrer, fôr med høyt betaglukaninnhold, fôring med rå potetstivelse, samt fôringsintensitet av grisene). I feltforsøk skal en videre se på noen av disse fôringsstrategiene i kombinasjon med ulike oppstallingsforhold (lysforhold og gruppesammensetning). Hypotesen bak disse tiltakene er at en gjennom de utvalgte fôringsstrategiene skal kunne redusere skatolnivået i slakt, mens fôringsintensitet og oppstallingsforhold antas å kunne påvirke androstenonnivået i slaktene.
For å løse råneluktproblematikken må en enten være i stand til å produsere griser helt uten uønsket lukt og smak, eller andelen av griser med denne egenskapen må reduseres betraktelig. For å komme ned på et akseptabelt nivå, er en sannsynligvis avhengig av at flere tiltak settes i verk samtidig. Vi tror at prosjektet vårt vil gi viktige bidrag med tanke på gjennomføring av kastreringsforbudet, og at det også resulterer i forskningsresultater av internasjonal interesse.
