Kjekjøtt på norske og tanzanianske middagsbord

Janne Karin Brodin

Ved å endre sluttforingen til geitekje kan slaktekvaliteten på småfekjøttet forbedres. Det gjelder både norsk og tanzanianske kje slakt. Det viser doktorgradsarbeidet til stipendiat Daniel Mushi. I Tanzania tar det lang tid å få et kje slaktemodent. Dessuten er dødeligheten stor, og nettopp behovet for et bedre sluttprodukt var utgangpunktet for doktorgraden

Daniel Mushi Foto: Janne Brodin

Nærmere 80 % av befolkningen i Tanzania har jordbruk som hovednæring og landet har 14 millioner geiter. Kjøttproduksjonen er som jordbruket på selvforsyningsnivå og drives inneffektivt. Ved å redusere oppalstiden og bedre slaktekvaliteten vil tilgangen til kjøtt bli bedre, spesielt i perioder med lite kjøtt på markedet og høye priser.

Geitebonde i Mgeta Tanzania med et kryssingskje Foto: Lars Olav Eik

Forskningsprogrammet PANTILl, som er et samarbeid mellom UMB/NVH/Bioforsk og Sokoine University of Agriculture (SUA) i Tanzania består av en rekke forskningsprosjekt. I et av disse har IHA sammen med husdyrinstituttet på SUA over en årrekke arbeidet med å introdusere norsk mjølkegeit i kryssing med lokal geit i Tanzania. Introduksjon av mjølk har ført til økt levestandard og bedre ernæring i familiene. Men kjøttet er også viktig.

I sitt doktorgradsarbeid har Mushi både benyttet lokale kje og kryssinger mellom tanzaniansk geit og norsks mjølkegeit. Både type geiter og mattilgangen er avgjørende for dyrenes tilvekst og for kjøttkvaliteten. Norsk geit er avla for mjølkeproduksjon, mens lokal tanzaniansk geit er avla for overlevelse. De tåler mye men vokser lite.

Interessen for norsk kjekjøtt er økende. Et samarbeidsprosjekt mellom Nortura og datterselskapet Alfathi AS, som senere har fusjonert med Nortura, har resultert i økt tilgang på kjekjøtt i butikker over hele landet. Dette ”Skattefunn prosjektet” hadde som formål å produsere ”halalkjøtt” dvs. kvalitetskjøtt fra småfeholdet slaktet etter norsk lov og islamske forskrifter.

Nortura arbeider for å øke utbudet av fersk lammekjøtt utenom sesong. I arbeidet sitt har Mushi dokumentert at dette ikke er uproblematisk. Smaksavvik ble observert på kjøtt fra vêrlam slaktet både før paringssesongen i oktober og etter i april. Derfor er det viktig å slakte vêrlamma rett fra utmarksbeite og heller fôre søyelamma videre. Mushi har også sammenlignet kjøtt fra spælsau, norsk mjølkegeit og norsk kasjmirgeit både med hensyn på fettsyreinnhold og smak.

Oppstalling av forsøksdyr i Tanzania Foto: Daniel Mushi

Doktorgradsarbeidet har resultert i seks publiserte artikler. Noe av det mest spennende sett med norske øyne er funnet et smaksavvik på lammekjøttet på grunn av kjønn, kalt vêrsmak, som gjør at det er viktig å slakte værlammene så tidlig som mulig om høsten.

Doktorgradsarbeidet har allerede fått betydning ved at man er mer forsiktig ved slakting av værlam under norske forhold, og at det lages sesong for slakting av kje utenom lammesesongen. Kjekjøtt er magrere enn lammekjøtt og det må derfor behandles med ekstra varsomhet på slakteriet. En spesiell sesong i januar og februar kan gjøre dette mulig.

Slakt av forsøksdyr Foto: Daniel Mushi

I motsetning til i Norge er i Tanzania kjekjøtt mer ettertraktet enn både lamme- og oksekjøtt. Doktorgradsarbeidet til Mushi viser at viderfôring av kje i en periode før slakting fører til bedre kvalitet på kjøttet. Han har også vist at kryssinger mellom norske og lokale geiter responderer bedre på slik fôring enn hva tilfellet er for renrasede lokale dyr.kje

Kryssingkje mellom norsk mjølkegeit og tanzaniansk geit Foto: Daniel Mushi

Daniel Mushi er 35 år og fra Mushi-området i Tanzania ikke så langt fra Kilimanjaro. Han avla mastergrad i husdyrernæring ved Sokoine University of Agriculture, Tanzania i 2004.

Disputasen finner sted onsdag 27. mai 2009 kl 12.15 i auditorium H185 ved IHA.

Avhandlingens tittel er: Strategies for improving quality of meat produced from lambs and goats in Norway and in Tanzania – influences of species, breed, sex, age and diet.

Emne for forelesning er: Ruminant production systems in east Africa with special emphasis on meat quality

Førsteamanuensis Lars Olav Eik, IHA har vært hovedveileder for Mushi. Assisterende veiledere har vært professor L.A. Mtenga og professor G.C. Kifaro, Sokoine University of Agriculture, Tanzania, professor Martha Ulvund, NVH Sandnes, professor Magny Thomassen, førsteamanuensis Tormod Ådnøy, IHA og dr. Oddvin Sørheim, Nofima Mat.

Etter endt doktorgrad skal Daniel Mushi gå inn i en stilling som kjøtteknolog ved Department of Animal Science and Production ved Sokoine universitetet. Gjennom felles prosjekt ser vi ved IHA fram til å forsette det gode samarbeidet med Mushi og hans kolleger i Tanzania.

Oppdatert: 26.05.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Tlf: +47 64 96 51 00
Faks: +47 64 96 51 01
E-post:iha@umb.no

Webansvarlig: Janne Karin Brodin