Lamb Innovation-Breeding for high quality lamb carcasses
Liv Lønne Dille
Årets Skjervold-symposium ”Lamb Innovation-Breeding for high quality lamb carcasses” ble holdt på Hamar 2.-3. juni i år, med ca 55 deltakere fra 8 land. Hovedkonklusjonene fra presentasjonene var at kryssingsopplegg med kjøttlinje(farlinje) der en legger stor vekt på tilvekst og slakteutbytte, og en morlinje der moregenskaper er viktigst, gir de beste mulighetene framgang for slaktekvalitet hos lam. Bruk av ultralyd og computertomografi (CT) i farlinjer øker den genetiske framgangen.
Hvordan oppfylle markedskravene til lammeslakt gjennom målemetoder og avlsarbeid?
Symposiet, som var sponset av Gilde Norsk Kjøtt, markerte både avslutningen av doktorgradsarbeidet til stipendiat Turi Kvame og det brukerstyrte NFR-prosjektet ”Forbedring av slakteutbytte på lam gjennom utvikling av en kjøttlinje ved hjelp av datatomografi” ved vårt institutt. Det ble, i første del av symposiet, fokusert på markedsutviklingen og kvalitetskrav til lammeslakt. Assisterende konserndirektør Knud Daugaard poengterte at i Norge har klassifiseringen forbedret seg med 1,5 klasse over siste 10 års periode, mens fettklasse er uendret. Slaktene har også blitt 1 kg tyngre i samme periode. Hovedutfordringen er å produsere lammeslakt som er magrere, mer smakfulle og mørere enn tidligere, samt å få et større ferskvaresortiment til forbruker.
Her sees noen av de internasjonale innlederne i paneldebatten.
Foto: Anna Wuuttudal
Foredragsholderne kom fra New Zealand, Australia, Skottland, Tyskland og Norge. Australia har kanskje kommet lengst i å gjennomføre et kvalitetsprogram for lammeslakt fra bonden til forbrukeren, der både avlsorganisasjoner, foredlingsindustri, forbrukerpanel etc er involvert. Nye markedsinitiativ på New Zealand vil inkludere betalingsystem basert på vekt av de viktigste delene av slaktene, i motsetning til nåværende betaling for hele slakt basert på klassifisering og fett (omtrent som i Norge). Dette krever hurtige målemetoder på slaktelinja som måler/veier de viktigste stykningsdeler. Bruk av video-imaging system er utarbeidet og blir nå benyttet på slaktelinja for mer nøyaktig betaling til bonden både i Australia og på New Zealand.
Flere innlegg omhandlet bruk av datatomografi (CT) for å måle slakteutbytte og slaktekvalitet på lam. På New Zealand er nye softwareprogram tatt i bruk for å speede opp bildebehandling, samt effektivisere antall bilder per dyr. I Skottland er det også arbeidet med å effektivisere bildebehandlingen og samtidig opprettholde tilstrekkelig nøyaktighet ved CT-målingene. I Tyskland brukes MR-maskinen (Magnetic Resonance Imaging) som en referansemetode for slaktekvalitet i testing av værer. Ved Matforsk og Fagsenteret for kjøtt gjennomføres det forskningsprosjekt der CT brukes for nøyaktig å måle sammensetningen av lammeslakt og spesielle poduktkvalitetsparametere. Den største forskergruppa på CT befinner seg for tiden i Skottland hvor en også har sett på svingninger i kroppsammensetning over år for ekstensive morlinjer (Hill-sheep) som er avhengig av fettreserver for å klare de tøffe klimatiske betingelsene. De har også studert raseforskjeller mellom ulike farlinjer i trerasekryssinger, samt kjøttfylde i ulike deler av slaktet.
Utfordringene for avlsarbeidet ble fokusert på i innlegg fra flere land. I Skottland er trerasekryssinger vanligst i kommersiell lammekjøttproduksjon, og slakte- og kjøttkvalitet på farlinja blir svært viktig. På New Zealand har Landcorp utviklet tre farlinjer, der intensiv bruk av CT i toppseleksjonen av nye værer er et av fundamentene. I Australia har LAMBPLAN, det nasjonale avlsvurderingssystem vært svært viktig for avlsframgangen og spesialiserte kjøttlinjer er i dag en del av det etablerte avlsarbeidet. Den norske situasjonen ble belyst i innlegg av Sigbjørn Eikje og Turi Kvame. Eikje fokuserte på alternative avlsopplegg med ulike omfang av KS innen og mellom væreringene for norsk kvit sau. Kvame presenterte avlsopplegget for en farlinje (kjøttlinje) til bruk i kryssingsavl i norsk saueavl.
